Budsjett

Ordbøkene forteller at ordet budsjett har opphav i det gammelfranske ordet bougette. Bougette skal være diminutivform (forminskelsesord) av substantivet bouge 'pung', på samme måte som lampett og sigarett er diminutivformer av lampe og sigar. Ordet var innom engelsk før det kom til oss, og der gjennomgikk det både en uttaleendring og en betydningsendring (lexico.com):

The word originally meant a pouch or wallet, and later its contents. In the mid 18th century, the Chancellor of the Exchequer, in presenting his annual statement, was said 'to open the budget'. In the late 19th century the use of the term was extended from governmental to other finances.

På norsk har vi skrevet budsjett siden 1938, da skrivemåten av en stor gruppe fremmedord ble endret for at den skulle samsvare med uttalen. Eksempler: engagere > engasjere, chauffør > sjåfør og altså budgett > budsjett. I Norge har vi lang tradisjon for å gi innlånte ord norsk skrivemåte så sant det er mulig. Dette kalles norvagisering.

I Sverige og Danmark er skrivemåten budget. Ifølge Wikipedia blir statsbudgeten i Sverige lagt fram i september, mens det danske statsbudgettet hvert år vedtas ved lov (finansloven) og blir lagt fram i august.

Definisjonen av budsjett er 'overslag over inntekter og utgifter i en kommende periode'. Regjeringas forslag til statsbudsjett legges fram for Stortinget som en stortingsproposisjon (Prop. 1 S) sammen med en stortingsmelding (Meld. St. 1) som inneholder nasjonalbudsjettet.

---

Foto: Chris-Håvard Berge – Money money money (Lisens: CC BY-SA 2.0).