Grunnloven

6. mai 2014 vedtok Stortinget en modernisert utgave på bokmål og en offisiell utgave også på nynorsk av Grunnloven, som er to hundre år på lørdag.

Som eksempel på gammel og ny tekst i Grunnloven har vi satt opp § 90 i den språkdrakten Grunnloven hadde fra 1903, deretter den nye bokmålsversjonen og nynorskversjonen:

• Høiesterets Domme kunne i intet Tilfælde paaankes.
• Høyesteretts dommer kan i intet tilfelle påankes.
• Høgsterettsdommar kan ikkje i noko tilfelle ankast.

§ 80 begynner slik:

• Storthinget forbliver samlet saalænge det finder det fornødendt og indstiller Forhandlingerne naar det har tilendebragt sine Forretninger.
• Stortinget forblir samlet så lenge det finner det nødvendig, og innstiller forhandlingene når det har tilendebrakt sine forretninger.
• Stortinget blir verande samla så lenge det sjølv meiner det trengst, og avsluttar forhandlingane når gjeremåla er fullførte.

Her kan du lese hele Grunnloven som ble vedtatt 6. mai (begge målformer).

I § 91 er verbet beskikke brukt i bokmål, mens nynorsk har utnemne:

• Ingen kan beskikkes til Medlem af Høiesteret, førend han er 30 Aar gammel.
• Ingen kan beskikkes til medlem av Høyesterett før han eller hun er 30 år gammel.
• Ingen kan utnemnast til høgsterettsdommar før ho eller han er 30 år gammal.

§ 103 har ordet fallere i den gamle versjonen, mens det er endret til gå konkurs nå:

• Fristed tilstedes ikke dem, som herefter fallere.
• Fristed innrømmes ikke dem som heretter går konkurs.
• Ingen som heretter går konkurs, får fristad.

I de moderne utgavene er også andre mindre kjente ord byttet ut, som stedse (alltid) og ikkun (bare). Andre ord står fremdeles fordi de gjelder historiske forhold: sportler (§ 98), stamhus og fideikommiss (§ 108).

• Her kan du lese om orda grunnlov og konstitusjon.  

Publisert: 15. mai 2014