(8.2.10) Gjesteblogger er Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.At grunnorda i språket er prinsipielt meningsløse byggeklosser, er noe vi alle veit og godtar: Vi skjønner at det nytter ikke å spørre hvorfor det heter hus og mus på norsk. Derimot venter vi at ei husmus er ei mus som holder til i hus, og at et musehus er et hus for mus, altså et musebol.
(6.2.10) Nå finner du informasjon om språk i lover, forskrifter og andre juridiske tekster på Klarspråk. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker språket i mange andre tekster. Derfor er det viktig at lovtekstene, som saksbehandlerne baserer seg på i sitt daglige arbeid, er klare.
(1.2.10) Statsorgan skal ha namn på begge målformer. Heiter Statens lånekasse for utdanning det same på bokmål og nynorsk? Kva heiter Den sentrale forvaltninga for kriminalomsorga på bokmål? I lista over namn på statsorgan har vi samla namn på departement, underliggjande etatar og statlege utdanningsinstitusjonar på bokmål og nynorsk. Lista tek omsyn til namneendringane i departementsstrukturen frå januar 2010.
(26.1.10) Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er lei av vanskelig språk i staten. I en pressemelding 25. januar melder UD at pressemeldinger og nyheter på nett om bistand og utvikling nå skal bli lettere å lese.
(25.01.10) Gjestebloggar er Øystein A. Vangsnes, forskar ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, Universitetet i Tromsø.Eg forskar m.a. på spørjeord og -uttrykk. (Kva for noko?! Korleis går det an å forska på slikt?! Kven har nytte av det?!) Det har gitt meg ein del interessante opplevingar. No skal det seiast at ein nok må ha ein relativt sær intellektuell orientering for å bli like begeistra av mange av desse opplevingane, men nokre av dei kan vera kjelde til refleksjon også ut over snevre grammatiske krinsar.
(22.01.10) Fredrikstad er trolig den første kommunen som har laget en egen språkprofil. Kommunen har latt seg inspirere av prosjektet «Klart språk i staten» og utarbeidet et veiledningshefte for saksbehandlere. Nå skal det bli slutt på tunge og byråkratiske formuleringer i kommunale brev.
(18.1.10) Gjesteblogger er Jakob Arvola, journalist og programleder i NRK, tekstforfatter og blogger.Hvis du har et par minutter til overs, skal jeg vise deg et trylletriks: kunsten å lage bilder i andres hoder. Alt du trenger er litt pågangsmot, viljen til selv å se bilder som ikke finnes – samt en uredd og stilsikker omgang med adjektiver. Mine venner! Her blåses til kamp for mer adjektivbruk og språklig lek!
(11.1.10) Gjesteblogger er Per-Erik Skramstad, frilanswebredaktør og redaktør for Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net.Som frilanswebredaktør er jeg så heldig å få jobbe med det jeg brenner for: webkommunikasjon i vid forstand. Det fører meg til spennende emner som tekstskriving, webdesign, informasjonsarkitektur, webstatistikk og søkemotoroptimalisering.
«Det offentlege har eit særleg ansvar for å stå fram som eit godt føredøme når det gjeld å bruka eit godt og klart språk.»
Stortingsmelding nr. 35 (2007–2008)
Send inn eller les eksempler på offentlig språktåke.
Er du god i norsk? Ta quizen vår og sjekk stoda.Har du spelt? Sjå resultatlista her.
Hvorfor trenger vi klarspråk? Bli med Henrik på skrivekurs og få svar i løpet av ett minutt og femten sekunder.Se tekstet versjon eller last ned til egen maskin her.
Se flere minifilmer
En lesbarhetsberegner, eller en liksberegner, er et enkelt program som gir en indikasjon på hvor lett eller vanskelig en tekst er å lese. Programmet regner ut antall ord per setning og hvor mange av disse ordene som har flere enn seks bokstaver. Du finner en norsk lesbarhetsberegner her.