Hva er reglene for norskopplæring med samfunnskunnskap for voksne?
Fra og med 1. september 2005 innførte regjeringen rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 300 timer opplæring eller dokumentasjon på at man har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk ble samtidig innført som nytt vilkår for å få bosettingstillatelse og statsborgerskap i Norge. At dette er blitt en plikt, viser at samfunnet forventer at innvandrere tilegner seg grunnleggende ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap i løpet av den første tiden de er i Norge. Det er kommunene som har plikt til å tilby opplæring.
Dersom du fikk oppholdstillatelse før 1. september 2005, gjelder en overgangsordning fram til 1. september 2010. Ta kontakt med kommunen din for å finne ut hvilke regler som gjelder for deg.
Framstillingen under er forenklet. Du finner reglene i sin helhet i Rundskriv H-20/05.
Ofte stilte spørsmål:
Hvem må gå på kurs og kan få det gratis?
Hvis du har fått asyl, har opphold på humanitært grunnlag, har kollektiv beskyttelse eller er overføringsflyktning, kan du få gratis kurs. Det kan du også få hvis du har fått innvilget familiegjenforening med noen som har fått asyl, noen som har opphold på humanitært grunnlag, noen som har kollektiv beskyttelse, noen som er overføringsflyktning, noen som har bosettingstillatelse eller noen som har fått innvilget familiegjenforening med noen som er nordisk borger.
Hvem må gå på kurs, men kan ikke få det gratis?
Hvis du er arbeidsinnvandrer og kommer fra EFTA/EØS-området, eller du er kommet til Norge etter familiegjenforening med en slik arbeidsinnvandrer, må du ha 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap hvis du ønsker bosettingstillatelse. Dette må du betale selv.
Hvem gjelder reglene ikke for?
Reglene gjelder ikke for studenter, au pairer og andre med midlertidig opphold, nordiske borgere og personer med opphold etter EFTA/EØS-regelverket.
Hva har kommunen ansvar for?
Kommunen må tilby opplæring til alle som har rett og/eller plikt til denne opplæringen. Kommunen skal tilby opplæring innen tre måneder etter bosetting eller innen tre måneder fra du har satt fram krav om å få opplæring. Opplæringen skal tilpasses deg, og det skal lages en individuell plan (IP) for deg. Kommunene har plikt til å gi opplæring opp til totalt 300 timer for personer som trenger det. Opplæring utover 300 timer er ikke en rett for den enkelte. Kommunene kan kreve at vedkommende gjennomfører tester for å fastslå om det er behov for opplæring utover 300 timer. Kommunens plikt til å tilby opplæring gjelder i fem år.
Hvor lenge varer retten til 300 timer norsk og samfunnskunnskap?
Hovedregelen er at du må ta de første 300 timene innen tre år for å få timene gratis. Noen kommuner lar deg gjennomføre etter fristen dersom du har søkt innenfor fristen på tre år, følger reglene og ikke har avbrudd i opplæringen.
Hvem kan jeg spørre om norskopplæring?
Sørviskontoret, innvandrerkontoret eller voksenopplæringen i kommunen.
Hvor kan jeg gå på kurs?
De fleste kommunene har egne kurssenter for norskopplæring. Små kommuner engasjerer egne norsklærere til slike kurs, ofte i samarbeid med nettskoler. Det eneste fullstendige læremiddelet på nynorsk finnes bare på Internett, og kurssentrene/kommunene kjøper lisens direkte fra denne nettskolen.
Hvilket kurs skal jeg gå på?
Norskundervisningen er delt inn i «spor». Hvis du har lite utdanning fra hjemlandet, følger du undervisning på «Spor 1». Hvis du har videregående skole eller høyere utdanning fra hjemlandet, følger du undervisning på «Spor 2» eller «Spor 3».
Hva må jeg gjøre hvis jeg vil studere i Norge?
Hvis du har utdanning fra utlandet og ønsker å søke studieplass i Norge, må du dokumentere at du har gode nok kunnskaper i norsk og engelsk. Det kan gjøres på flere måter. Ta kontakt med det lærestedet du ønsker å studere ved, for å finne ut hva de krever.
Dokumentasjon på norskkunnskaper
Mens du studerer norsk, vil du kunne få dokumentasjon på din kompetanse ved å ta norsktester på fire forskjellige nivå. A1 er det laveste nivået, og testen for dette nivået kalles Norskprøve 1. Neste nivå, A2, er nådd hvis du består Norskprøve 2. Så følger nivå B1 med Norskprøve 3 og til slutt kommer nivå B2 med «Test i norsk på høyere nivå», også kalt «Bergenstesten». Alle testene består både av skriftlige og muntlige prøver, og du kan for eksempel ta «Norskprøve 3» muntlig og kombinere den med «Norskprøve 2» skriftlig.
«Test i norsk på høyere nivå» («Bergenstesten») er altså én måte å dokumentere norskkunnskaper på. For opptak til universitet eller høyskole er det vanligvis nok med skriftlig prøve med resultatet 450 poeng eller bedre. Testene kan tas på nynorsk eller bokmål.
17. august 2009