Hankjønn
Unntak:
Nokre ord får vokalskifte og -(e)r og -(e)ne i fleirtal:
| ein bror |
broren |
brør |
brørne |
| ein son |
sonen |
søner |
sønene |
| ein fot |
foten |
føter |
føtene |
| ein nagl |
naglen |
negler |
neglene |
Merk:
| ein far |
faren |
fedrar |
fedrane |
| ein ting |
tingen |
ting |
tinga |
| ein sko |
skoen |
sko, el. skor |
skoa, el. skorne |
| ein feil |
feilen |
feil, el. feilar |
feila, el. feilane |
Hokjønn
Merk:
| ei dotter |
dottera |
døtrer |
døtrene |
| ei mor |
mora |
mødrer |
mødrene |
| ei syster |
systera |
systrer |
systrene |
***************************
# Unntak i læreboknormalen – hankjønn:
Ei gruppe hankjønnsord får som hovudform fleirtal på er og ene, slik bøyinga er i mange dialektar. Desse orda har sideform på [-ar]. Elevar kan bruke sideformer i skriftlege arbeid, og kan altså sjå bort frå dette unntaket om dei vil.
| ein stad |
staden |
stader |
stadene |
| gjest |
gjesten |
gjester |
gjestene |
| medlem |
medlemen |
medlemer |
medlemene eller |
| medlem |
medlemmen |
medlemmer |
medlemmene |
| ven |
venen |
vener |
venene eller |
| venn |
vennen |
venner |
vennene |
Andre slike ord:
bekk, benk, gong, kvist, legg, rygg, sau, sekk, vegg.
# Unntak i læreboknormalen – hankjønn:
Ord som endar på -nad og -a får -er og -ene i fleirtal som hovudformer. Alle desse orda har sideform på [-ar, -ane]. Elevar kan altså sjå bort frå dette unntaket.
| ein stønad |
stønaden |
stønader |
stønadene |
| ein søknad |
søknaden |
søknader |
søknadene |
| ein sofa |
sofaen |
sofaer |
sofaene |
| ein villa |
villaen |
villaer |
villaene |
# Unntak i læreboknormalen – hokjønn:
Ei gruppe hokjønnsord får som hovudform fleirtal på -ar og -ane, slik bøyinga er i mange dialektar. Alle desse orda har sideform på [-er]. Elevar kan sjå bort frå dette unntaket om dei vil.
| ei elv |
elva |
elvar |
elvane
|
| ei hei |
heia |
heiar |
heiane
|
| ei helg |
helga |
helgar |
helgane
|
| ei myr |
myra |
myrar |
myrane
|
| ei vik |
vika |
vikar |
vikane
|
| ei ørn |
ørna |
ørnar |
ørnane
|