(09.12.04) I brev til Utdanningsetaten i Oslo 3. desember takker Norsk språkråd nei til å delta i en referansegruppe for forsøket Valgfritt skriftlig sidemål. I brevet skriver Språkrådet blant annet:
«Forsøk som sier seg å bedre holdningene til nynorsk sidemål uten at det blir forsket på den skriftlige ferdigheten i sidemålet, bidrar, etter vårt syn, til å undergrave nynorsk som skriftspråk. Forsøket Valgfritt skriftlig sidemål i Oslo kommune forholder seg ikke til gjeldende, offisiell kultur- og språkpolitikk verken når det gjelder 1) språklig likestilling mellom nynorsk og bokmål eller 2) den politiske tilslutningen i Stortinget til å videreføre den skriftlige sidemålsopplæringen i skolen.
Som statens språkorgan takker Norsk språkråd derfor nei til å delta i en referansegruppe for dette forsøket.»
Brevet til Utdanningsetaten
Norsk språkråd skriver videre i brevet:
«Norskfaget som helhet, legitimeringen av dette og sidemålsspørsmålet er noe Språkrådet alltid har vært opptatt av, og forsking og forsøk i språk og språkopplæring er noe vi gjerne vil være med på å støtte opp om. Vi mener at situasjonen er overmoden for konstruktive forsøk med skriftlig nynorsk sidemål i opplæringen. Vi finner det likevel ikke riktig å delta i en referansegruppe til forsøket Valgfritt skriftlig sidemål i Oslo kommune. Denne konklusjonen baserer seg på følgende forhold:
1 Språklig likestilling
Bokmål og nynorsk er likestilte målformer (skriftspråk) i Norge. Skriftlig sidemålsopplæring i grunn- og videregående skole er en forutsetning for funksjonell likestilling mellom de to skriftspråkene. Innst. S. nr. 109 (2001–2002) Målbruk i offentleg teneste sier: ”Fleirtalet er samd i at den obligatoriske sidemålsundervisninga i skulen er ein avgjerande føresetnad for å kunne handheve målbruksreglane innanfor statsforvaltninga.”
2 Opplæring i sidemål
Spørsmålet om opplæring i skriftlig sidemål er behandlet i Innst. S. nr. 268 (2003–2004) Kultur for læring. Her blir det slått fast av et bredt politisk flertall at den skriftlige opplæringen i sidemål skal fortsette: ”Et […] flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet foreslår å videreføre den skriftlige opplæringen i sidemål. Dette flertallet støtter dette.”
Sammenhengen mellom språklig likestilling og opplæring i sidemål er behandlet i St. meld. nr. 9 (2001–2002) Målbruk i offentleg teneste: ”Departementet ser det som ein avgjerande føresetnad for å kunna handheva dei andre målbruksreglane innanfor statsforvaltninga at det framleis skal vera ei plikt etter lova at den enkelte tilsette skal bruka både bokmål og nynorsk. Det fundamentet som dette lovkravet i praksis byggjer på, er den obligatoriske sidemålsundervisninga i skolen.” (Uthevet i meldingen).
3 Avslag på forespørsel om å sitte i referansegruppe for forsøket Valgfritt skriftlig sidemål
Forsøk som sier seg å bedre holdningene til nynorsk sidemål uten at det blir forsket på den skriftlige ferdigheten i sidemålet, bidrar, etter vårt syn, til å undergrave nynorsk som skriftspråk. Forsøket Valgfritt skriftlig sidemål i Oslo kommune forholder seg ikke til gjeldende, offisiell kultur- og språkpolitikk verken når det gjelder 1) språklig likestilling mellom nynorsk og bokmål eller 2) den politiske tilslutningen i Stortinget til å videreføre den skriftlige sidemålsopplæringen i skolen.
Som statens språkorgan takker Norsk språkråd derfor nei til å delta i en referansegruppe for dette forsøket.»