Det begynner med barna

Kronikk av styreleder Ida Berntsen og direktør Sylfest Lomheim, Språkrådet

Når regjering og storting snart skal sette nye mål for kvalitet i barnehagen, bør språkstimulering være et sentralt premiss. Å gi barn positive holdninger til eget morsmål, er nødvendig for å sikre morsmålet en fremtid.

Regle før regel
Rim og regler gir sterke språkopplevelser for barn. Barn har sans for liksomord og gleder seg også over vanlige ord med farge og snert. I lek tar de roller hvor de snakker andre talemål enn de gjør som seg selv, de har filosofiske samtaler om ord, og de hører voksne og barn rundt seg som sier både dokker og dere. Barn har en naturlig appetitt på å lære språk og en egen evne til å systematisere språket selv.

Forskning har vist at grunnlaget for god språkmestring blir lagt i førskolealderen. Særlig tiden like før og etter skolestart er en ekspanderende fase i barns utvikling. Fundamentet som legges i småbarnsalderen, er vesentlig for barns sosiale mestring, identitetsopplevelse og senere læring. Det er imidlertid store variasjoner i barns språklige ferdigheter når de begynner på skolen. Undersøkelser har vist at barn som har lite ordforråd ved skolestart, fortsatt har det ved endt skolegang. Tilsvarende ser vi at barn som har et godt vokabular ved skolestart, går ut av skolen med velutviklet vokabular og god leseforståelse. Stortingsmeldingen «Mål og meining» (språkmeldingen) fokuserer på å sikre alle barn tidlig og relevant språkstimulering. Og Språkrådet, statens fagorgan i språkspørsmål, er blant de organer som skal se til at barn får stimulert sin språkinteresse og språkevne i tidlig alder.

Denne uken besøker Språkrådet en barnehage og en grunnskole i Alta, i forbindelse med at vi har styremøte der. Å støtte opp om barns språkutvikling er en viktig del av den nye, helhetlige språkpolitikken som Stortinget har vedtatt.

Språkstimulering
Språkstimulering innebærer noe annet enn det folk flest forbinder med tradisjonell skolsk språkopplæring, noe som foregår ved skolebenken og avsluttes med en prøve. Det kan for eksempel innebære å la barn danse, hoppe og bevege seg til sanger og regler på ulike språk. Språkstimulering innebærer også å invitere barn inn i det mangfoldige språkuniverset som fins i Norge, hvor det snakkes ulike dialekter og morsmål, og hvor rim og regler (og andre skjønnlitterære tekster) er tilgjengelige på flere språk.

Europarådet har beskrevet den flerspråklige situasjonen i Norge som en rikdom og en klar fordel for landet. Hele landets flerspråklighet og dialektvariasjon er en betydelig ressurs med et stort læringspotensial. De fleste undersøkelser tyder på at det er en stor fordel for den enkeltes språkbevissthet å lære seg flere språk. Språklig variasjon gjør at barn ser sitt eget språk tydeligere, og det fører til språklig refleksjon og bevissthet som igjen kan inspirere til vidsyn og kreativitet.

Språkmeldingen gir Språkrådet et utvida og dermed eit meir heilskapleg språkpolitisk ansvars- og arbeidsområde. Det vil si at vi skal bidra med et helhetlig perspektiv også i språkopplæringen, blant annet ved å være opptatt av de språklige interessene til nordmenn med samisk, kvensk eller annen minoritetsspråklig tilknytning. Det innebærer å se til at også minoritetsspråklige barn får språklig stimulering og tilbud om tilpasset språkopplæring. Språkrådet er et språkpolitisk organ også for samisk- og kvensktalende i og utenfor kjerneområdene for samisk og kvensk.

Barnehagene
I tillegg til familiene er barnehagene kanskje den mest sentrale arenaen for barns språkstimulering. Den ideelle barnehagen bør tilby et rikt språkmiljø med tilgang på bøker, lek, aktiviteter og samtaler med andre barn og kompetente voksne. Det er viktig å bygge på barnas erfaringer og lokal språklig kultur og variasjon. Det er ingen tvil om at det finnes mange ressurssterke barnehager i Norge, som nettopp greier å dekke barns behov for språklig stimulering. Minoritetsspråklige og tospråklige barnehager har trolig mye å lære bort til andre. På den andre siden vet vi at barnehagesektoren generelt lider av å ha store barnegrupper, få ansatte med førskolelærerkompetanse, høy gjennomstrømning av ansatte og i tillegg kan mangle en styrer som daglig er til stede i barnehagen. I oppfølgingen av stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagene, som Kunnskapsdepartementet nylig har lagt fram, må språkstimulering være et viktig argument for å rekruttere flere fagpersoner.

Språkstimulering og opplæring i språk for barn og unge er generelt godt forankret i stortingsmeldingen «Språk bygger broer», i barnehageloven og i rammeplanen for barnehagen, opplæringsloven og internasjonale råd, i tillegg til språkmeldingen fra Kultur- og kirkedepartementet. Når det er lagt ned så mye arbeid i stortingsmeldinger og andre språkpolitiske skriv, er det desto viktigere at myndighetene følger opp med handling. Språkrådet kommer i fremtiden til å støtte opp under barnehagenes virksomhet ved å følge med på om myndighetene oppfyller innholdet i stortingsmeldingene, planene og lovene som gjelder barnehagene og språkstimulering.

En skal tidlig krøkes
Når språkmeldingen legger opp til språkstimulering i tidlig alder, er det i god tradisjon. Det handler ikke bare om å styrke norsk, men å få positive opplevelser med ulike språk allerede i barndommen. Vi tror det skaper grunnlaget for språkglede og språkmestring livet ut.