Klipp

Vi over 60 er […] utstyrt med nokre svært så fyldige kontaktannonsesider, så fulle av bisarre skrivefeil at spalta kunne ha heitt «Gapestokken» i staden for. Eldre menneske avdekkjer på desse sidene ei sjukleg kroppsfiksering. Dei oppgir nøyaktige mål på seg sjølv og er svært så medvitne om kva slags folk dei søkjer. Og ingen er ute etter ekteskap – berre uforpliktande flørting, one night stands og elleville selskapsreiser.

Men sjå på dette: «Ungd. dame 62/160/60 s. mann m. humoristisk sans, ærlig, som har tur og dansesko. Slapper av med en god bok. Yrkesaktiv, røyker litt. Måteh. m/alk. Ø. foto. Akershus», skriv ei søt kvinne, under overskrifta «Hvor finnes du?». Jo, det kan eg fortelje deg: éin centimeter lenger ned på sida: «Ungd. mann 68 s. dame m. humoristisk sans, ærlig som l. tur i skog/mark og hagearbeid. Har eget hus, hytte, hund som trenger mosjon. Nevenyttig. Røyker litt, måteh. m/alk. Ø. foto. Akershus».

Ein kunne nesten mistenkje det for å vere same person: hann om dagen og ho om natta. Dr. Kvinne og Mr. Mann. Eller eit ektepar som ønskjer seg nye partnarar, og som ikkje innser at dei eigentleg er perfekte for kvarandre.

Forfattar og journalist i Dag og Tid, Agnes Ravatn, granskar bladet Vi over 60.

***

Det store problemet er nå ikkje mitt kasus. Problemet er vener og grannar. Dei blir så lei seg når dei høyrer ordet Radiumhospitalet, at eg må trøste dei og få dei på lettare tankar.

Gardbrukar og amanuensis Dag Aanderaa i morgonkåseri i NRK P2

***

Man må være synsk for å kunne vite hva slags regler den enkelte avis følger i sitt daglige virke. I Glåmdalen har redaksjonen for eksempel titt og ofte brukt den røde pennen når jeg skriver ordet fram. Her skal man skrive fram. I andre aviser ser det ut til at varianten fram foretrekkes.

Ronald Grambo i lesarbrev i Glåmdalen 1.6.2010

***

Nå tror jeg at Glåmdalen må holde seg med en skøyeraktig husnisse som steller til ugagn fra tid til annen. Jeg hadde her et innlegg 1. juni om språkbruken i norske aviser. Jeg nevnte at når jeg skrev ordet frem, ble det rettet til fram av avisens redaksjon. Dette er blitt et salig rot i den gjestfrie spalten slik at leserne må formode at jeg var omtåket eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket. Men det må vel ha vært husnissen som har gjort en strek?

Ronald Grambo i lesarbrev i Glåmdalen 4.6.2010

***

Så vidt jeg kan se, har det siden 2006 ikke skjedd noen dreining av skriveforskningen bort fra skoleskriving og mot skriving i arbeidslivet. Regjeringens satsing på Klarspråk i staten kan forhåpentligvis gi praktisk skrivehjelp til statsansatte som sliter med å formulere seg. Men hvor er bidragene fra skriveforskerne i bestrebelsene på å forbedre skriftlig kommunikasjon i arbeidslivet? Kunne de tenke seg å krype ut av klasserommene og grave frem kunnskap om skriving utenfor utdannelsesinstitusjonene?

Førstelektor og skrivelærar ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole, Aage Rognsaa, i kronikk i Morgenbladet