Uttale av tostava etternavn på -er

AV VIGLEIK LEIRA

Tonemforskjellen i ord og navn som sola (på himmelen, tonem 1) og Sola (flyplassen ved Stavanger, tonem 2) har ingen direkte markering i vanlig skrift. Likevel mestrer de fleste med norsk som morsmål tonemveksling temmelig automatisk, uten noen opplæring og for det meste heilt ubevisst.

Der fins noen felt der skriftbildet (og til en viss grad grammatisk kunnskap) indirekte bidrar til å sondre mellom tonema og å plassere dem riktig. Med svært få unntak gjelder det f.eks. tostava ord og navn med utgang på trykklett -e i skriftbildet. De får automatisk tonem 2, jamfør infinitiver i verb (hoppe, leve) og flertallsformer av adjektiv (rike, store). Men dersom skriftbildet hekter på en stum -t til slutt, slik som i bestemt form entall av en del intetkjønnsord, blir det tonem 1: kottet (av kott), slottet (av slott). Disse to orda står i motsetning til etternavnet Kotte og flertallsforma flotte (begge med tonem 2).

Et anna felt med sterk tendens til automatisering i retning av tonem 1 er tostava etternavn med utgang på trykklett -er. Navn med tonem 2 (markert med feit skrift) er avgjort i mindretall. Se på denne lista:

Her vil de fleste norsktalende trolig temmelig mekanisk gi tonem 1 til brorparten av navna. En sterkt medvirkende årsak er sjølve skriftbildet. Allerede den store forbokstaven bærer bud om at det ikke dreier seg om ordinære ordformer. Stavemåten Møller utelukker f.eks. både flertall av ordet mølle og møller som yrkesbetegnelse. Dersom der i tillegg kommer inn avvikende bokstaveringer som c-er, stumme h-er og bokstavkjeden sch, forsterker det tendensen til å bruke tonem 1.

Endinga -er i norske ordformer har bl.a. de tre hovedoppgavene å markere presens i verb (hopper, lever), ubestemt flertall i hankjønns- og hunkjønnssubstantiv (stater, jenter) og ubestemt entall i nomina agentis, dvs. substantiv som er laga til verb og som betegner person eller innretning som utfører noe (slik som i kjøpe > kjøper, skrive > skriver). Etternavn med utgangen -er vil derfor ofte «kollidere» med andre ordformer. Den store forbokstaven kan noen ganger være nok til å gi etternavnet tonem 1 – i kontrast til tonem 2 i ordformer som ikke er etternavn, som i Unger kontra substantivet unger, Dreyer kontra presens dreier. Andre ganger, f.eks. når etternavnet bygger direkte på norske stedsnavn eller betegnelser på terrengtyper, kan tonemet i opphavsordet få gjennomslag i etternavnet, jamfør her etternavna Blaker, Bøler, Lier, Lunder, Marker, Skoger, Staver, Stovner (alle med tonem 2).

Bakgrunnen for den sterke posisjonen tonem 1 har i tostava etternavn med utgang på -er, er at denne navnetypen for en stor del bygger på tysk opphav. Tonem 1 er det regulære for ord og navn med opphav i utalandsk språkstoff. Derfor trengs der spesielle grunner for å gi tonem 2 til etternavn med samme struktur. Direkte tilknytning til et reint norsk navne- og ordtilfang med tonem 2 kan være en slik, f.eks. i etternavnet Lier.

Etternavnet Bøler gir en god illustrasjon på hva skriftbildet kan utrette. Med stavemåten Bøler blir det automatisk tonem 2. Setter vi inn en h, kan vi bli i tvil. Men politikernavnet (Jan) Bøhler i Oslo har tonem 2. Skulle tekstsammenhengen vise til at Bøhler er en ikke-norsk person, ville det mest sannsynlig bli tonem 1. Med rein tysk skrivemåte (som i skiløpernavnet Stephanie Boehler) er der ikke tvil lenger. Det blir tonem 1.

Noen ganger kan der være sammenfall i tonembruken. Etternavnet Sommer (tonem 1) skiller seg fra årstidnavnet sommer med tonem 2. Derimot faller etternavnet Winther sammen med årstidnavnet vinter, begge med tonem 1. Etternavnet Kloster og fellesnavnet kloster faller også sammen med tonem 1.

Svært ofte vil imidlertid tonemforskjellen resultere i det vi kaller minimale par, dvs. ordpar der uttalen ikke har noen annen skilnad enn at etternavnet med tonem 1 står i motsetning til ei anna ordform med tonem 2. Jamfør f.eks. disse para: Dreyer/dreier, Hammer/hammer, Høyer/høyer, Meyer/meier, Møller/møller, Werner/verner, Wittner/vitner.

Tostava etternavn som ender på trykklett -er, viser at skriftbildet ofte på en indirekte måte angir hvilket tonem navnet skal ha.

-- Vigleik Leira (1931–2010) arbeidet i Språkrådet fra 1975 til 2001.