Verden rundt med nye ord

AV ERLEND LØNNUM

Språkrådet kåret sakte-tv til årets ord i fjor. Det har også andre lagt merke til, blant annet det amerikanske magasinet Mental Floss, som knytter «slow-TV» til populære norske tv-serier som «Nasjonal vedkveld», med en tolv timer lang sending av peiskos og vedknitring. De plukker videre frem enda to norske nyheter: rekkeviddeangst, frykten for at batteriet på elbilen går tomt før man kommer til en ladestasjon, og revelyd, «because, of course, Ylvis».

Beklager fordi …

Nettopp «because», brukt på denne stutte måten, ble årets hit i kåringen til American Dialect Society: «’Because’ should be Word of the Year ’because useful’», for å sitere juryen. Det er altså ikke bare helt nye ord som vinner slike uhøytidelige konkurranser verden over, men også nye betydninger eller bruksmåter av veletablerte ord. Og det er ikke bare språkråd og andre offisielle myndigheter som står bak kåringene, men også foreninger, forlag og medier.

Dansk Radio valgte også et velkjent ord som fjorårsslager, nemlig «undskyld», med henvisning til en politiker som måtte be om unnskyldning etter at hans skyhøye reiseutgifter ble avslørt: «Blev der beklaget, blev der sagt undskyld – og burde Lars Løkke Rasmussen have undskyldt, hvor han beklagede?»

Selvopptatte ord

Størst oppmerksomhet fikk «selfie» (selvfoto), som gikk til topps i både England, Nederland og Belgia, og som var nominert i mange nasjonale kåringer. Ordet dukket visstnok opp i Australia for over ti år siden, men fikk et skikkelig oppsving først i fjor, da det ble så populært å ta kjappe bilder av seg selv og dele dem på sosiale medier. «Selfie» ble opprinnelig skrevet «selfy», men det fikk raskt den mer kjælne endelsen -ie, som i «cutie» og «sweetie», siden det kunne forvandle noe håpløst narsissistisk til noe litt mer elskverdig, skal vi tro nevnte Mental Floss.

Danske toppolitikere satte sitt preg på språket i 2013. Statsminister Helle Thorning-Schmidt tok en «selfie» med David Cameron og Barack Obama, mens opposisjonsleder Lars Løkke Rasmussen måtte si «undskyld».

Det svenske Språkrådet laget en liten liste med fjorårets favorittnyord, uten å velge en ener. En av kuriositetene var verbet «gubbploga» (gubbebrøyting), som oppstod da en kommune ble kritisert for å ha brøytet ved mannsdominerte arbeidsplasser før det ble fjernet snø fra busstraseer og skolegårder.

«Wort des Jahres 2013» ble ifølge det tyske Gesellschaft für deutsche Sprache «GroKo», en forkortelse for «große Koalition» (storkoalisjon), som gir assosiasjoner til «Kroko», en kortform for krokodille. «GroKo» beskrev en heller spydig holdning til forhandlingene mellom storpartiene CDU/CSU og SPD under forbundsvalget i fjor.

Skurker og helter

Spanjolene trakk frem det argentinske lånordet «escrache», en slags offentlig avsløring gjennom gateprotester. Ordet ble opprinnelig brukt om etterforskningen av lovbrudd begått under diktaturet i Argentina. I fjor dukket det opp igjen i Spania, denne gang i forbindelse med protester mot korrupsjon og gjeldskrise og avsløringer av grådige politikere.

Portugiserne valgte å hylle sine brave brannmenn, «bombeiros», som i sommer måtte kjempe for livet mot flammene i en rekke alvorlige skogbranner. Franskmennene på sin side hyllet de pensjonistene som klarer å leve livet fullt ut, derav nydannelsen «plénior», en sammensmeltning av plein ’full’ og senior.

Tegn i tiden

I Øst-Asia har helt andre forhold preget ordbildet. Kineserne favnet om tegnet 房 (fáng), som brukes i ord som har med hushold å gjøre, fordi fjoråret var preget av huskriser og eiendomsbobler. På Taiwan vant tegnet for forfalskning 假 (jiǎ) avstemningen på grunn av økt bruk av jukseprodukter og avsløringer av manglende matsikkerhet. Og i et stadig mer luftforurenset Singapore kåret den kinesiskspråklige avisen Lianhe Zaobao ’smog’ (霾 mái) til årets ord i 2013, i konkurranse med grådighet (贪 tān) og Internett (网 wǎng).

Siste stopp på denne rundreisen i vinnerord er Japan, der tegnet for ring 輪 (rin eller wa) fikk mye omtale da Tokyo ble valgt som arrangør av sommer-OL for 2020. Det japanske ordet for de olympiske leker, gorin, betyr nettopp ’fem ringer’. Og med det er ringen sluttet.

-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.