Ivar Aasen 200 år

Dikter var han, og språkforsker. Ikke minst var han det vi i dag ville kalt en feltlingvist: Han vandret rundt «i felten», fra bygd til bygd, og dokumenterte norske dialekter. På dette brede kunnskapsgrunnlaget, og med et blikk på språkhistorien, skapte han så et helt nytt skriftspråk, landsmål.

Gjennom flere av artiklene i dette nummeret av Språknytt kan du bli bedre kjent med Ivar Aasen. Han ble født i Ørsta den 5. august 1813, og vi feirer han i hele Språkåret 2013. Landsmål ble senere omdøpt til nynorsk og er den ene av de to offisielle norske målformene, eller skriftspråkene. Mye har vært sagt og ment om den norske språksituasjonen fra Ivar Aasens dager og fram til i dag, ikke minst om det konkurransepregede forholdet mellom bokmål og nynorsk.

For min del vil jeg benytte denne anledningen ved 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel til å framheve det positive ved den uvanlige språksituasjonen vi har i landet vårt, der vi kan velge mellom to skriftspråk som begge på sitt vis representerer det norske talespråket. Dette at vi må velge mellom bokmål og nynorsk når vi skal skrive en tekst, minner oss om at språket vårt ikke avspeiler virkeligheten rundt oss på en objektiv måte. Tvert imot er språket et mangfoldig kulturprodukt. Når vi velger én målform, formulering eller bøyningsform framfor en annen, sier det noe om hvem vi er eller ønsker å framstå som.

Skummelt? Nei da. Det er sånn språk er. Og arven etter Aasen hjelper oss å innse det.

God lesning!