Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]
 

Kristi himmelfart – og andre fremmede genitiver

Kristi himmelfartsdag faller alltid på torsdagen i den sjette uken etter påske og feires til minne om Kristi himmelfart den førtiende dagen etter oppstandelsen. Men hva med genitivsformen Kristi – hva har den med saken å gjøre?

Det finnes flere genitivsuttrykk på norsk med Kristi eller Jesu som førsteledd, for eksempel «Kristi lære», «Kristi fødsel», «i Jesu navn» og «Jesu lidelse og død». Endelsene -i og -u er en tradisjonell arv fra latin, som er det språket kristendommen kom hit til landet i. Kristi kommer fra latinsk Christi, som egentlig betyr ’den salvede’ (fra gresk Khristos ’salvet’), mens Jesus er en gresk form av hebraisk Jehoshua og arameisk Jeshua.

Tidligere forekom det dessuten former i akkusativ, som primært ble brukt i religiøs litteratur. Blant annet skrev Henrik Wergeland i sin katekisme: «Jeg troer ogsaa paa Jesum Kristum.» Men det er altså bare genitivsformene som har overlevd.

I tillegg til Kristi og Jesu finnes det to faste genitivsuttrykk med latinsk bøyning: Det ene er «et pauli ord», der pauli opprinnelig er genitiv av apostelnavnet Paulus. Det andre er det ikke-religiøse «et columbi egg», der columbi er genitiv til (Kristoffer) Columbus, som er en latinisert form av italiensk Cristoforo Colombo og spansk Cristóbal Colón.

Les mer om begrepet himmelfart: http://www.snl.no/himmelfart.

Les mer om bakgrunnen for uttrykket columbi egg: http://www.snl.no/Columbi_egg.


Publisert: 27. mai 2011

 

Les flere aktuelle ord

 

«Aktuelt ord» er en spalte på forsida til Språkrådets nettsted, der vi tar opp aktuelle ord og tema. Vi legger ut nye ord med jevne mellomrom. Her finner du en liste over ordene som har stått i spalten.

 

Utviklet av Gazette