Pressemelding

Bacon eller beiken? Bacalao eller bakalao? Chianti eller kianti? – Ja takk, begge deler, sier fagnemnda i Norsk språkråd, som fredag på Språkrådets årsmøte foreslår å gi 45 lånord norsk skrivemåte. Det skal være valgfritt å bruke den norske eller utenlandske formen.

Andre ord der en skal kunne velge mellom gammel og ny skrivemåte, er accessoirer eller aksessoarer, camping eller kamping, coil eller koil, cricket eller krikket og cup eller køpp. Og går forslaget igjennom, kan en også skrive hickory eller hikkori, nonchalant eller nonsjalant, racket eller rekkert, rock eller rokk, screening eller skrining og server eller sørver.

At lånord blir tilpasset norsk skrivemåte når de er blitt vanlige i språket, er ikke nytt. Formene ansjos, buljong og føljetong ble for eksempel fastsatt i 1907. I 1917 vedtok en basseng, brosjyre og butikk, og i 1938 aksje, eksos og flørt. Teip kom i 1966, skuter i 1976 og ålreit i 1979. Og seinere har vi fått blant annet finisj, kløtsj, sjanger og sørvis.

Norsk språk ville ha sett svært annerledes ut hvis vi ikke hadde gitt de fremmede ordene norsk form. Da ville vi fremdeles ha skrevet bureau, chocolade, jaloux og neutral. Og vi ville hatt milieu i stedet for miljø, plateau i stedet for platå og sergeant i stedet for sersjant. Sesong ville ha hett saison, og terreng ville ha vært terrain.

Fredag avgjør altså Språkrådet om vi heretter skal kunne bestille bakalao med et glass kianti til. Deretter går menyen til Kultur- og kirkedepartementet, som har siste ord i saken.

(11.02.2004)