Samiske stedsnavn finner vi fra Hedmark i sør til Finnmark i nord, mens vi finner kvenske stedsnavn i flere kommuner i Troms og Finnmark. I disse områdene kan samme lokaliteten ha navn på to eller tre språk.
Loven gir regler for bruken av navn i de flerspråklige områdene. Samiske og kvenske stedsnavn som blir nyttet av folk på stedet, skal vanligvis brukes av det offentlige på kart og skilt, i register m.m., sammen med en eventuell norsk navneform, jf. lovens § 9 andre ledd og forskriftenes § 7.
Når det blir brukt mer enn ett navn på kart, skilt o.l., skal vedtaksorganet bestemme rekkefølgen av navna, og en skal ta hensyn til språkbruken på stedet. I det samiske forvaltningsområdet skal rekkefølgen være samisk, norsk, kvensk.
Der det av praktiske eller tekniske årsaker er vanskelig å bruke tre navn, skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet. I valget mellom det samiske og det kvenske skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet. Det norske navnet trenger ikke være med dersom det er ei fornorska form av det samiske eller kvenske navnet, dersom det skiller seg lite fra det og ikke er i vanlig bruk i den norske forma.
Publisert: juli 2011