Det finnes mange typer nestenbanning, og en oversikt over dem finnes i boka Fy Farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk (Hasund 2005). Her skal jeg bare ta med noen eksempler på en av hovedtypene, nemlig utropsordene. Vi begynner med ord og uttrykk som henspiller på de gode himmelske makter.
Noen nestenbanneord for Gud er Gid, Gudd, Kutt, Gutt, Gubbanoa, Guppi, Gudrun, Gunnhild, Guri, Guri meg, Gurimalla og Gibben. Når det gjelder personnavn som Gudrun, vil jeg presisere at det ikke er noe spesielt negativt knyttet til de konkrete navnene, og at det først og fremst er likheten med et ordentlig banneord som avgjør hvilke navn som brukes i nestenbanning.
Det finnes flere nestenvarianter av Herregud. Herreguri er det som kanskje henspiller mest direkte på det ordentlige banneordet, men Herregosta, Herrejemini, Herremin og Herremann er også ganske tydelige. Mindre sikre er variantene Herlige London, Herligfred, Herlighed, Herligland og Hundringen.
Når det gjelder omskrivninger av Jesus, er nok Jøss og Jøsses de meste kjente. Andre er Jes, Jess og Jøri.
Som nevnt finnes det mange flere eksempler på nestenbanneord som henspiller på den onde og hans tilholdssted, enn til Gud og Jesus. Noen nestenvarianter av Djevelen er Dæven, Odd Even (les «Å dæven»), Dæven døtte, Dæskøtten døtte, Hæren døtte, Dæggern, Dægerten, Dæ, Å dæ, Dæken, Dækelen, Dæffen, Dællan, Å Dallas, Dæri, Dæsken, Dæsiken og Dævelønne. Andre varianter er Jæven, Jæken, Jæsken, Jælan, Jækel og Jæskel.
Faen er vel det banneordet som har generert aller flest nestenbanneord i norsk. Noen eksempler er Fen, Fanke(r)n, Faren, Farken, Fasiken, Farian, Farao, Fillern, Fader og Faderullan. Fillern har flere varianter, som Dillern og Fillarina. For å forsterke uttrykket kan man si Dobbelt fillern eller Innmari fillern. Fader kan utbroderes til Fader Jakob, Fanken til Fanken tute, og Farian til Farian major eller Farian sprette. Andre varianter er Fattik, Fadosten, Fageren, Fagerten, Farsken, Faskerten, Farlig, Fela, Fesen og Flanken. Noen av de mer vågale er Saen, som er en god blanding av Satan og Faen, samt Faem og Faeng, som så vidt redder seg unna likheten med Faen på slutten av ordet.
Stedsnavn er tydeligvis en rik kilde til nestenbanneord. Jeg har tatt med flere stedsnavn, men vil understreke at det ikke er knyttet noe negativt til disse stedene. Av ord på f kan nevnes Fagernes, Fladen og Fitjar. Sistnevnte kan utbroderes til det velklingende Fitjar bonde- og potetlag.
Ordet Faren kan utbroderes til Faren min og videre til Faren min er sagbruker. Litt mer avanserte varianter er (merk uttalen): FAr min satt på første benk og mor mi satt på AAN, FAder så salte innerst i HELgeroa eller FAren min skal til HELgeland og kjøpe svarte FArgestifter.
En av mine personlige favoritter er Annen i ellevte (2.11.). Den har tydeligvis stor utbredelse, og det med rette: Den henspiller på en konkret og lett gjenkjennelig banneformel (Faen i helvete), samtidig som den er humoristisk og kreativ. Litt mindre morsom er varianten ’aen i ’elvete, der man simpelthen har tatt bort den første bokstaven i hvert av de stygge ordene.
Fiskeord ser ut til å være spesielt populære i nestenbanning: Fisk, Fisken, Fiskebein, Fiskekake, Fiskepudding og Fiskestang er noen eksempler.
Formelen Fy(tti) … henspiller på Fy faen og er veldig populær. Vi har Fy søren, Fy fillern, Fy fillete, Fy farao, Fy fabian, Fy fagen, Fy fanta, Fy farin, Fy fatan, Fy fasan, Fy fela, Fy feite, Fy flate, Fy flate fisk, Fy fæle tingen, Fy druen, Fy Gunnhild, Fy juffen, Fy skjeggen og Fy veldig. Av fytti-variantene kan nevnes Fytti rakkeren, Fytti banan, Fytti Belenixen, Fytti Bergen, Fytti katta, Fytti grisen, Fytti bikkja, Fytti bjønn, Fytti feite, Fytti heite, Fytti fjør, Fytti polen, Fytti helsa, Fytti rompetangen og Fytti pølsepuppen.
Søren er en av de vanligste omskrivningene av Satan i norsk. Søren brukes i uttrykk som Søren klype, Søren også, Søren tute og Søren Kierkegaard. Uttrykkene Holen klype og Disilen tute kan leses som varianter av Søren klype og Søren tute. Som med Fillern kan man gjøre Søren dobbelt så sterkt ved å si Dobbelt søren eller Innmari søren. Sørken og Søtten er andre kjente omskrivninger av Satan, sistnevnte kan utvides til Søtten kjuse. I tillegg har vi Sakkan og Sakki, pluss de litt mer vågale variantene Natas (les Satan baklengs) og Salan (ta bort streken over t-en i Satan). Sabeltann har alle bokstavene i ordet Satan i seg, til og med i riktig rekkefølge!
En enkel måte å nesten-si Helvete på er å ta bort første bokstav i ordet: ’elvete. Man kan også bytte om på to bokstaver: Hevlete. Uttrykket Hel hvete er et morsomt men (for noen) kanskje litt vågalt ordspill, som kan videreutvikles til Halv havre. Heite og Heiteste henspiller på temperaturen der nede. Mange nestenbanneord tar utgangspunkt i de tre første bokstavene i Helvete, slik som Helsike, Helskote, Helskortan, Hellingene, Helledussen, Hellanduden, Helkatutsen og Helspretten snørtevold. Stedsnavn er en god kilde til nestenvarianter av helvete, sannsynligvis fordi helvete jo er et sted. Vi kan nevne Helgeroa, Helgoland, Helleland, Helsfyr, Hellesund, Helsinki og Hellemyr.