Gå direkte til innhold [access key = i] Gå direkte hovedmeny [access key = h] Gå direkte til kontaktinformasjon [access key = k]

Språknytt 2/1995

Redaktørar: Dag Gundersen og Kjell Venås.
Redaksjonssekretær: Åsta Norheim.
Signerte artiklar står for forfattaren sitt syn.
ISSN 0806-2870 (elektronisk utgåve).
ISSN 0333-3825 (prenta utgåve).

"VANDALER ØDELA SVENSK BIBELSKATT"

Av Svein Nestor

Vandaler ødela svensk bibelskatt

STOCKHOLM: To menn vandaliserte onsdag den berømte "Sølvbibelen" i universitetsbiblioteket i Uppsala. Mennene brukte en slegge til å slå i styrkker glassmonteren der Bibelen lå, og rev ut flere sider av boken. Mens de løp ut av biblioteket, sprøytet de tåregass mot personale som forsøkte å gripe inn. Det så ikke ut til at de hadde vært i besittelse av andre våpen enn sleggen og tåregassen, sa en talsmann for politiet i Uppsala.

Uppsala-politiet satte inn 30 mann for å forsøke å få tak i gjerningsmennene. Etterforskerne kunne onsdag ettermiddag ikke si noe om motivet for kuppet mot "Sølvbibelen", som betraktes som en av Sveriges nasjonalskatter. (NTB-TT)

Overskrifta har me teki frå meldinga i Vårt Land for 6.4. i år.

Vandalar veit me diverre alle kva er for noko, men ikkje alle veit kvifor vandalar heiter "vandalar". Opphavet finn me i året 455 etter Kristus. Då plyndra den austgermanske stamma vandalane Roma, og etter den hendinga har ordet vandal fått den tydinga som folk flest no kjenner. Kvar kom så desse vandalane frå? Somme forskarar meiner at dei opphavleg høyrde heime i Vendsyssel, eit område nord for Limfjorden på Jylland.

Vandalane har òg sett eit anna tydeleg språkleg merke etter seg i Europa. Før dei bokstaveleg tala vandaliserte Roma, hadde dei skipa eit rike i Spania. Namnet på riket vart ikkje uventa Vandalusia. Etter den tid har den fyrste lyden i namnet kvorvi, og det me sit att med i dag, er den velkjende spanske provinsen Andalucía. I 429 grunnla dei eit rike i Nord-Afrika, og åtaket mot Roma i 455 kom derifrå. Dette riket fall i 534, og etter det er vandalane ute or soga.

Avismeldinga seier ikkje noko om kva for eit mål Sølvbibelen er på. Men om lesekunnige vandalar hadde funni denne bibelen då dei plyndra Roma, så hadde dei ganske sikkert kunna skjøna han. Han er ikkje skriven på vandalsk, for det einaste me kjenner til av det målet, er om lag halvthundre namn i antikke kjelder. Sølvbibelen er nemleg skriven på gotisk, og gotarane var ei anna av dei austgermanske stammene som herja rundt i Europa i folkevandringstida. Jamvel om det berre er små restar att av vandalmålet, kan forskarane slå fast at vandalsk og gotisk var nærskylde mål.

Kvar kom gotarane ifrå?

Det er ikkje heilt visst kvar gotarane kom frå, men den gotiske sogeskrivaren Jordanes skriv i eit verk på latin frå midten av 500-talet at dei kom frå Skandinavia, nett slik som vandalane, og det finst fleire forskarar i vår tid som stør det synet. Det er freistande å nemna Gotland og Gautland (no Götaland) i Sverige i denne samanhengen.

Nett den bibelen som vandalane i Uppsala gjorde hærverk på, kunne dei opphavlege vandalane likevel ikkje ha funni då dei gjekk til åtak på Roma i 455, for ekspertane meiner at han er skriven i Nord-Italia ein gong tidleg på 500-talet. Det høver godt med at gotarane hadde makta i Italia under kong Teodorik den store frå 493 til 526 og fram til 554. Men sjølve omsetjinga av Bibelen til gotisk vart gjord i eit gotisk rike i det noverande Romania ein gong på 300-talet av biskop Wulfila (ca. 311–ca. 383). Wulfila laga òg eit eige alfabet for gotisken, og omsetjinga hans er den fyrste bibelomsetjinga til noko folkemål i Europa.

Om ikkje Sølvbibelen, eller Codex Argenteus, "Sølvhandskriftet", som han òg vert nemnd, hadde vorti berga til vår tid, hadde me visst svært lite om målet til gotarane, for omfram åtte sider av ein bibelkommentar finst det svært lite andre gotiske tekstar att. Sølvbibelen er skriven på purpurraudt pergament med sølv- og gullfarga bokstavar. Namnet har han fått på grunn av sølvbokstavane og det mykje yngre sølvomslaget som han er bunden inn i.

Det er inga heil bibelomsetjing me har, berre delar av dei fire evangelia og Paulus-breva, og eit lite stykke frå Det gamle testamentet, i alt 187 sider. Så få skriftminnesmerke sit me altså att med av målet til eit av dei aller viktigaste folkeslaga i Europa i tidleg mellomalder. Årsaka til at det vestromerske riket fall, var nemleg stendige åtak frå austgermanske stammer under hærførarar som gotaren Alarik og vandalen Geiserik. Den som i 476 avsette den siste vestromerske keisaren, var Odovakar. Han var av skirarane, eit austgermansk folkeslag som me veit lite om.

Gammalgermanske ord i spansk og italiensk

Gotarane hadde eit rike i Sør-Frankrike og større delen av Spania frå midten av 400-talet og fram til 711, då det bukka under for muslimske inntrengjarar. Ein meiner likevel at det gotiske målet i Spania heldt seg til eit stykke utpå 900- talet. Gotarane og andre germanske folk har sett far etter seg i spansk. Somme forskarar meiner at namnet på provinsen Katalonia kjem av Gothalaunia. Provinsnamnet Burgos er fleirtal av burgo, som i eldre spansk tydde "borg" eller "by". Det er like germansk som -borg i Sarpsborg, som tyder nett det same.

Vanlege ord som albergo "herberge", fresco "frisk", rico "rik", robar "røva", yelmo "hjelm" er opphavleg germanske. Men dei tydelegaste spora av den germanske målarven finn ein kan henda i personnamna. Mange av dei vanlegaste spanske namna: Alfonso, Alvaro, Elvira, Federico, Fernando, Gonzalo og Rodrigo har opphavet sitt i germanske fornmål.

I Italia døydde gotarmålet ut tidlegare enn i Spania, truleg alt først på 600-talet. Det er færre gotiske lånord i italiensk enn i spansk av di gotarane ikkje hadde makta så lenge i Italia, og somme av dei er dei same som dei me har nemnt frå spansk. Døme på det siste er albergo "herberge" og elmo "hjelm". Elles kan me nemna banda "bande" og guardia "verjar".

I Aust-Europa var gotisken etla eit mykje lengre liv enn i Vest-Europa. Det veit me av di ein belgisk diplomat, Busbecq, skreiv ned knapt 100 ord på ein gotisk dialekt frå Krim under ei vitjing i Konstantinopel i 1562. Då russarane hærtok Krim på slutten av 1700-talet, fanst det truleg framleis folk som tala såkalla krimgotisk der, og eit bispedømme Gotia same staden vart avskipa så seint som i 1786.

Dei ulike germanske målgreinene

Dei germanske måla er skifte i tre språkgreiner: den nordgermanske med svensk, dansk, norsk, færøysk og islandsk, den vestgermanske med tysk, nederlandsk, frisisk og engelsk og den austgermanske med gotisk og vandalsk, burgundisk, gepidisk, skirisk og herulisk. Om dei fem siste veit me heller lite.

Gotisk er altså kjent frå 300-talet med ein fullverdig tekst. Det me har av vitnemål om andre germanske mål frå så gammal tid, er berre nokre få, stutte urnordiske runeinnskrifter, så Codex Argenteus er ei uvurderleg kjelde for kjennskapen til gammalgermanske mål. Gotisk har likskapar med både dei vestgermanske måla og dei nordgermanske, men ligg nærmast dei siste. Likevel er det ikkje slik at ein som kan norrønt, kan lesa gotisk utan vidare.

Ikkje uventa er gotisken eit gammalvori mål, og me kan til dømes finna former som er svært like eller identiske med dei formene som ekspertane meiner at språksteget før norrønt, altså urnordisk, har hatt, eller endå eldre former. Her nemner me at gotisk, til liks med til dømes latin, held på indoeuropeisk lang e, medan dei andre germanske språkgreinene har lang a: latin mensis og gotisk menoþs, men gammalhøgtysk manod, norrønt mánaðr, som alle tyder "månad". Gotiske former som handus og domjan merkjer seg ut ved at dei held på dei opphavlege rotvokalane (i norrønt vart dei endra) og på trykklette stavingar, som har falli bort i til dømes norrønt, der det difor heiter hond og døma.

Døme på bøying av det sterke verbet "by" og det linne verbet "døma" på gotisk og norrønt:

biudan  bauþ – budum – budans
bjóða – bauð – buðum – boðinn

domjan – domida – domidedum – domiþs
døma – dømda – dømdum – dømdr

Døme på gotisk tekst i transkripsjon. Frå Juleevangeliet (Lukas 2):

4 ur-rann þan jah Iosef us Galeilaia, us baurg Nazaraiþ in Iudaian, in baurg Daweidis sei haitada Beþlahaim, duþe ei was us garda fadreinais Daweidis 5 anameljan miþ Mariin sei in fragiftim was imma qeins, wisandein inkilþon. 6 warþ þan, miþþanei þo wesun jainar, us-fullnodedun dagos du bairan izai. 7 jah gabar sunu seinana þana frumabaur, jah biwand ina, jah galagida ina in uz-etin, unte ni was im rumis in stada þamma.

Vi har prenta med feit skrift dei formene som det skulle vera mogeleg å kjenna att heilt eller delvis frå moderne norsk (t.d. dagos = dagar, miþþanei = medan, rumis = rom, ur- = or, warþ = vart), engelsk (t.d. bairan = to bear, rann = ran, was = was) eller tysk (t.d. ina = ihn, imma = ihm, gabar = gebar, us, uz- = aus). (Bindestrekane er berre sette inn her for å gjera det lettare å finna att kjende ord og ordelement.)

Det er etter måten få ord me ikkje kan finna noko kjent att i. Det er fyrst og fremst somme pronomen (im (dativ pl.) = dei, izai (dativ sg.) = henne, sei (nom. sg) = (ho) som, þo (nominativ pl.) = dei, adverb (jainar = der, þan = då), konjunksjonar (duþe ei = av di, jah = og(så), unte = for) og preposisjonar (du = til), og dessutan ad-jektivet inkilþon, som tyder "gravid".

Dei som har hug til å freista å finna fleire samband mellom mål dei kjenner, og gotisk, får denne norske omsetjinga å stø seg på:

4 Josef og for frå Galilea, frå den byen som heiter Nasaret, upp til Judea, til Davidsbyen, den som dei kallar Betlehem – for han høyrde til Davids hus og ætt – 5 og vilde skriva seg der. Maria, festarmøyi hans, var med han; ho gjekk då med barn, 6 og medan dei var der, bar det so til at tidi hennar kom, 7 og ho åtte den fyrste sonen sin; ho sveipte han og la han i ei krubba, for det var ikkje rom åt dei i hærbyrget. (Omsetjing av 1938)

Gotisk som ikkje er ekte gotisk

Det gotiske målet er det ikkje mange som kan, men mange veit kva gotisk byggjestil og gotisk skrift er for noko. Men korkje stilen eller skrifta har beinveges noko med gotarane å gjera. Det som ligg attom desse nemningane, er at mange i mellomalderen tykte at gotarane var nokre fæle vandalar og barbarar, og av di den nye byggjestilen vart rekna som barbarisk, fekk han merkelappen "gotisk". Ein ny skrivestil som kom opp på 1100-talet, vart like lite vørdt som den nye arkitekturen og fekk nemninga "gotisk", den òg. Seinare har andre skrifttypar teki over dette namnet, og det er ein slik gotisk skrifttype Aftenposten framleis nyttar i namnet sitt på fyrstesida.

Dei danske kongane kalla seg mellom anna "de Goters og Venders Konge" heilt fram til Frederik 9. døydde i 1972. Men det er ikkje tale om verkelege gotarar her heller, for kong Valdemar Atterdag tok tittelen Rex Gotorum (Konge over gotlendingane) etter at han hadde hærteki Gotland i 1361.

Svein Nestor er førstekonsulent i Norsk språkråd.


NORSKUNDERVISNING I STORBRITANNIA

Av Jonathan Dellar

Når britene får skandinaviske besøkende, undrer de seg oftest over hvor godt skandinavene kan engelsk. Det kommer jo av at engelsk er obligatorisk i skolen, og av at mange britiske og amerikanske TV-programmer blir sendt i Norden. I løpet av ett år i Norge var det f.eks. mulig å se 'Storm rundt Howard', 'Drepande dose', 'Bergerac' og 'Østkantfolk' (fra britisk TV) og 'Twin Peaks', pluss mange spillefilmer (fra USA) på NRK.

Men britene er ikke så flinke til å lære seg andre språk, og mens fransk, tysk og spansk dominerer i skolen i England, er det noe livsfjernt over de skandinaviske språka. Vi venter at norsk, svensk og dansk skal være minst like vanskelig som finsk, og vet ikke at mange ord i disse språka har de samme eller liknende røtter som engelsk. Fordi vi ikke får sjansen til å komme i kontakt med disse språka før universitetsnivå, er det sjeldent å treffe briter som kan skandinaviske språk.

Men i Norwich er det to muligheter til å lære seg norsk, og den britiske tendensen til å 'la dem fra utlandet snakke engelsk' blir utfordra.

Har man lyst til å bruke norsk i yrket sitt, eller arbeide som oversetter mellom norsk og engelsk, kan man studere norsk i fire år ved UEA (University of East Anglia). Universitetet tilbyr et meget grundig program som omfatter både nynorsk og bokmål.

Men kanskje har man fast jobb, ikke nok tid til å studere til en eksamen, og slekt eller venner i Norge som man ønsker å kommunisere med på norsk. Da er det mulig å lære seg norsk gjennom friundervisning, og det er fra dette miljøet mange av eksemplene i denne artikkelen er tatt. I friundervisningen møter vi folk som vil lære norsk, men bare har et par timer i uka å bruke på det. Problemet er da å få studentene til å begynne å snakke og forstå fort nok til å se at det er verdt arbeidet. Og så møter læreren sitt første problem: uttalen.

Studentene velger i begynnelsen om de vil snakke østnorsk eller vestnorsk. I førstningen har dette bare med uttale å gjøre og ikke med dialektord eller grammatikk. Når studenten velger å si 'r' med vestnorsk uttale, er det ikke vanskelig å få det riktig. Det kan være mer problematisk å få studenter til å si rulle-r. Det er fristende, særlig midt i en lang setning, å gå tilbake til den britiske 'r'; av og til skjer det ubevisst. Dette problemet viser seg mer eller mindre gjennom hele kurset.

Et av de andre problema som framtrer forholdsvis tidlig i klasserommet, er å få riktig uttale av lange eller korte vokaler. Engelsktalende kan glemme at 'i' i 'liker' er lang og sier isteden 'likker' (ofte i kombinasjon med den britiske 'r'!). Man må minne studentene om forskjellen på ordet 'mat' og 'matt', 'tak' og 'takk', 'pen' og 'penn'.

Norsk prosodi er ikke noe som man understreker for mye tidlig i et kurs, men det er viktig å påpeke forskjellig uttale i ord som 'bønder' og 'bønner', 'hender' (fl. av subst.) og 'hender' (pres. av verb) osv. Det viktigste her er å si at konteksten kan være en hjelp til å unngå misforståelser, og å høre på norsk radio er det beste midlet til å tilegne seg riktig prosodi.

Det er mange andre problemer med uttalen; en god del av lærerens tid blir brukt til å rette feil uttale. En fordel for engelsktalende som skal lære norsk, er ordforrådet. Det hjelper enormt at så mange ord i norsk likner de tilsvarende engelske, 'hånd/hand' og 'hand', 'hus', og 'house', 'å sitte' og 'to sit' osv. Men om uttalen er riktig, kommer en mengde andre problemer med endinger, omlyder og ordstilling.

Fordi vi i engelsk bruker en verbform med '-ing' på slutten, etter en eller annen form av 'to be' (f.eks. 'We are going'), er det fristende å gjenta dette når vi prøver å sette sammen setninger i norsk. *'Jeg er sitter her' er typisk når en engelsk nybegynner mener 'I am sitting her'. Norsk har en knapp uttrykksmåte i sammenlikning med engelsk, og det kan ta lang tid før en student trives med tanken på å uttrykke bestemthet bare ved å legge artikkelen til på slutten av ordet.

På samme måte kan det være vanskelig å huske adjektivendingene i norsk fordi engelsk ikke har noen samsvarsbøyning mellom adjektiver og substantiver, eller mellom adjektiver og pronomener. Jeg husker godt første gang jeg var med i en universitetsklasse i norsk. Læreren skulle finne ut hvor mye norsk vi kunne, og jeg ble bedt om å si 'my big house' på norsk. 'Mitt stort hus' sa jeg! Dette var et eksempel på en student som tenkte for hardt på endingene, fordi vi ikke har dem i engelsk.

Med hensyn til ordstillingen i norsk kan en si at britene ofte har problemer med inversjon. Når de har fått tak i at verbet kommer på annen plass i hovedsetningen, kan det være forvirrende å måtte huske en annen regel, for eksempel for en hovedsetning med adverbial som første ledd. Typisk for engelsktalende er setninger som *'I morgen jeg skal reise bort'. Dette blir som regel bedre når en får øvelse!

Den vanskeligste regelen i norsk for britiske studenter er uten tvil hans/sin. Regelen er ikke komplisert i seg sjøl, men det blir vanskelig når en må stoppe og tenke etter om pronomenet viser til subjektet i samme setning eller ikke. Med enkelte setninger er det forholdsvis lett: 'He took his bike' = 'Han tok med seg sykkelen sin'. Men når vi har to setninger og flere personer, blir det vanskelig å huske riktig form. 'She said that she could borrow her bike'. I norsk er dette opplagt etter pronomenet en bruker, men i engelsk er det allerede ei tvetydig setning, og derfor er det vanskelig å akseptere at en kan oversette på to måter i norsk: 'Hun sa at hun kunne få låne sykkelen hennes'/'Hun sa at hun kunne få låne sykkelen sin'.

Når en underviser i norsk for engelsktalende, har en ofte problemer med å lære dem å uttrykke høflighet. Norsk uttrykker tingene som regel med færre ord enn engelsk, men engelsk går ut fra at jo flere ord en bruker, jo høfligere er en. Derfor er det problematisk for briter som må be om noe på norsk. Vi setter inn 'please' overalt, men i norsk er dette på en måte underforstått.

Det er også problematisk for britiske studenter å få seg til å tiltale andre med bare etternavnet. I England er dette (blant personer en ikke kjenner) høyst uhøflig. Å si 'Ah, good morning, Smith!' passer bra hvis Smith jobber for den som snakker, men i dette landet er det høflig å si 'Mr' eller 'Mrs/Miss/Ms' foran etternavnet. Det er vanskelig for oss å måtte si 'God morgen, Jenssen'.

Hvert år kommer mellom åtte og tolv nye studenter til friundervisningsgruppa. Sjøl om dette ikke er så mange, er det oppmuntrende fordi det viser at det er flere som interesserer seg for norsk språk og kultur.

Jonathan Dellar underviser i norsk i Norwich i England og oversetter som frilans fra de skandinaviske språka til engelsk. Han organiserer utdaningsferier i England for norske skoleelever.


HANDLINGSPLANEN FOR IT I SKULEN

– Handlingsplanen for informasjonsteknologi i skulen må ha formuleringar som sikrar skulane norskspråkleg programvare til bruk på Uninett/Internett. Programvara må liggje føre både på bokmål og nynorsk. Dette kravet reiste Språkrådet i eit brev til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 27. februar i år.

I brevet heiter det mellom anna:

"Bruk av IT inneber i veksande grad bruk av datanett. Uninett er opna for for grunnskular og vidaregåande skular. Gjennom Uninett får skuleverket tilgang til resten av Internett. Engelsk er det dominerande språket på Internett, både når det gjeld filarkiv, kommunikasjon og programvare. Tilknyting til Internett inneber store føremonner og interessante utfordringar for skuleverket. Men det krev også at dei språkpolitiske sidene er gjennomtenkte på sentralt hald, at tiltak blir sette i verk og at dei blir følgde opp lokalt. Dersom styresmaktene ikkje ikkje har ein medviten språkpolitikk i høve til Internett, vil nettet lett auke det engelskspråklege presset på det norske språket.

Det vil mellom anna vere viktig at det norske materialet som blir gjort tilgjengeleg for skuleverket gjennom filtenarar og databasar, har høg kvalitet både når det gjeld innhald og språk og kan konkurrere med engelskspråkleg stoff når det gjeld elevane si interesse. I dette materialet må ein også ta omsyn til dei to offisielle språkformene. Elevar med nynorsk som skriftspråk skal ikkje ha dårlegare kår enn elevar med bokmål.

Det vil vidare vere viktig at skulane får norskspråklege brukarprogram for søking og navigering på nettet. I dag vil norskspråklege web-klientar vere særleg viktige, fordi desse programma er så sentrale for informasjonshenting på Internett. Like viktige vil norskspråklege e-postprogram vere. Norsk språkråd er kjent med at det no blir utvikla i det minste ein web-klient med norskspråkleg grensesnitt.

Vi ber om at det i handlingsplanen blir teke inn forpliktande formuleringar som sikrar skulane norskspråkleg programvare i samband med tilknyting til Uninett/Internett. Programvara må liggje føre både på bokmål og nynorsk."


LATIN, KULTURARV OG FORDØYELSE

Av Vibeke Roggen

Gjennom mange århundrer har norsk, som andre europeiske språk, lånt inn latinske ord. Noen av disse, som katt, kjeller og vers har føyd seg inn i flokken av hjemlige ord, mens andre motsetter seg de norske klær på det mest bestemte. Jeg tar i det følgende for meg bokmålsvarianten.

Blant de trassige ordene har vi en stor gruppe på -um, med opphav i latinske intetkjønnsord. Hva heter forum, visum, kvantum, punktum, pensum, studium i f.eks. bestemt form flertall? Ja, det beror på ... Oppslag i Tanums store rettskrivningsordbok, Oslo 1989, viser at vi her står overfor et mangfold av bøyningskategorier.

Ordboka har et innledende kapittel kalt Intetkjønn flertall. Her heter det (s. XI): Alle intetkjønnsord har i rettskrivningen valgfritt -a eller -ene i bestemt form flertall, unntatt ord av typen kvantum og tema, som bare skal ha -ene: dyra el. dyrene, lysa el. lysene, men kvantaene, temaene. Innledningen slår her fast at det ikke skal hete *kvantaa (som ville ha representert en kombinasjon av en latinsk og en norsk flertalls-a). Direkte villedende finner jeg den uttrykksmåten som er anvendt: ord av typen kvantum . Jeg oppfatter dette som følger: nøytrumsord på -um, lånt fra latin . ( Tema er lånt fra gresk, og får holdes utenfor i denne sammenheng.) Hvordan kan man operere med én ordtype, når denne typen er en samlesekk for 7 bøyningskategorier?

Jeg henviser til tabellen, og vil dessuten gjennomgå de bøyningsalternativer jeg har funnet, form for form. I bestemt form entall har vi følgende to muligheter: a) -et legges til hele ordet: faktumet . b) -um fjernes og -et legges til stammen: spektret .

I flertall kommer vi lenger framover i alfabetet. I ubestemt form flertall kan en del av ordene, men ikke alle, bøyes latinsk, slik at -um byttes ut med -a – dette er alternativ a), og et eksempel er fakta . b) Ubestemt flertall er lik ubestemt entall: punktum . c) Den norske endingen -er (som i epler ) legges til hele ordet: punktumer . d) Endingen -um fjernes, og -e legges til: spektre . e) Endingen -um fjernes, og -er legges til: nøytrer .

I bestemt form flertall er vareutvalget like stort. Utgangspunktet ser ut til å være ubestemt flertall. Går en ut fra den latinske varianten der ( fakta ), skal -ene legges til, altså alternativ a) faktaene . Hvis en bøyer norsk og sier pensumer i ubestemt form, kan en følge på med b) pensuma eller c) pensumene i bestemt form. Der -um er falt bort, kan d) -a legges til som i sentra , eller e) -ene kan legges til, som i sentrene . Vi kan her legge merke til at det er et visst sammenfall av former: det kan hete sentra og nøytra såvel i bestemt som i ubestemt form flertall. En form som media er i vanlig bruk i ubestemt flertall, men er tillatt bare i bestemt form flertall, og a-en er da norsk, som i husa .

Én ting er at jeg betakker meg for en del av disse tillatte formene: de skriker meg i språkøret (som kan hende er totalt ødelagt – i det minste ikke upåvirket - av mange års latinlesning). Noe annet er systemet jeg her står overfor: er det noe system? Ordene på -ium og -eum ser ut til å gå etter ett og samme mønster, med bortfall av -um i bestemt form og i flertall, og vips! de norske klærne passer: mediet, medier, mediene eller media. Slik bøyes studium, observatorium, museum m.fl. Men så har vi ordene som har en konsonant foran -um, og deres mange bøyningsvarianter. Hva skyldes dette mangfold? Er det vanlig språkbruk som er normen – og/eller avhenger det hele av tidspunktet da ordet er blitt lånt inn, og/eller hvilket/hvilke språk det eventuelt har passert på sin ferd fra latinen til norsken? En klargjøring av problemene med denne typen ord kunne vært på sin plass.

Tabellen viser tillatte bøyningsvarianter for substantiver på -um fra latin. (Ordutvalget er tilfeldig.)

----------------------------------------------------------
kvantum – kvantumet – kvanta – kvantaene
(slik bøyes også faktum)
----------------------------------------------------------
punktum – punktumet – punktum – punktuma
                      punktumer – punktumene
----------------------------------------------------------
pensum – pensumet – pensa – pensaene
                    pensumer – pensuma
                               pensumene
(slik bøyes også visum, falsum og forum)
----------------------------------------------------------
spektrum – spektrumet – spektra – spektraene
           spektret – spektre – spektrene
----------------------------------------------------------
sentrum - sentrumet - sentra - sentraene
          sentret - sentre - sentra
                             sentrene            
----------------------------------------------------------
nøytrum - nøytrumet - nøytra - nøytraene
          nøytret - nøytrer - nøytra
                              nøytrene
----------------------------------------------------------
stadium – stadiet – stadier – stadia
                              stadiene
(slik bøyes også museum, studium, medium m.fl.)
----------------------------------------------------------     

Vibeke Roggen er førstekonsulent ved Ressurskontoret for greske, latinske og antikke studier (GLA), Historisk- filosofisk fakultet, Universitetet i Oslo


NY ORDBOK MELLOM NEDERLANDSK OG NORSK

Av Lars S. Vikør

D. Lulofs: Noors–Nederlands Nederlands–Noors. BoekWerk, Groningen 1993

Nordmenn og nederlendingar som har vore interesserte i kvarandres språk, har til no hatt lite av ordbøker å hjelpe seg med. Det har rett nok sidan femtiåra funnest ei lommeordbok som gjekk begge vegar, men som i praksis ikkje rakk særleg langt – heller ikkje etter at ho vart utvida og gitt ut på Kunnskapsforlaget i 1981. Derfor er det eit stort framsteg at det i 1993 kom ut ei ny tovegs norsk–nederlandsk ordbok – redigert av nederlendingen D. Lulofs og produsert og utgitt i Nederland. Her har vi eit tilfelle av at det største språksamfunnet ser ut til å interessere seg meir for det minste enn omvendt. Det er ikkje det einaste teiknet: Det finst ei lærebok i norsk på nederlandsk, men ikkje omvendt!

Ordboka til Lulofs er eit framsteg på ulike måtar. For det første er det heilt nødvendig med nye og oppdaterte ordbøker med jamne mellomrom. Lulofs si ordbok er dessutan langt større enn forgjengarane sine. Det er først og fremst fordi forgjengarane berre omfattar bokmål på den norske sida, mens Lulofs har inkludert både bokmål og nynorsk. På den måten har han laga eit pionerverk.

Lulofs har og funne plass til ei innleiing med uttalereglar og grammatiske skisser. Da vender han seg til begge aktuelle brukarkategoriar og beskriv nederlandsk på norsk og omvendt. Positivt – fordi det er så sjeldsynt – er det at han bruker nynorsk som redaksjonsspråk i den norske delen. Men den primære målgruppa hans er nok nederlendingar, for forordet og dei praktiske opplysningane står berre på nederlandsk. (Men på innbretten i smussomslaget har han ei teikn- og forkortingsliste med både nederlandsk og norsk forklaring.)

I sjølve ordboka og i formoppstillinga i innleiinga bruker han + for å markere bokmål og * for nynorsk. Samformer merker han ikkje spesielt ut. Mens dei eldre ordbøkene berre førte opp konservative bokmålsformer og såleis usynleggjorde alle andre variantar av norsk, bruker Lulofs i prinsippet heile spekteret av rettskrivinga. Han markerer ikkje sideformer særskilt. Der det er formvalfriheit, viser han frå særformer til samformer, såleis frå bokmål hv- til kv-. Ikkje-offisielle riksmålsformer fører han opp med tilvising til dei offisielle formene. Til ein viss grad går han nok for langt i "samnorsk" retning: Han baserer seg heilt på trekjønnssystemet, også i bokmål, men nemner i innleiinga at hokjønnsformer i bokmål også ofte får hankjønnsbøying. Han burde nok ha understreka dette sterkare og gitt døme på ord som typisk blir bøygd som hankjønn eller felleskjønn, og ord som typisk får hokjønnsform. Han burde òg ha fått fram at nynorsk har ein infinitiv på -a.

Ordutvalet er altså rikare enn i dei tidlegare ordbøkene. Lulofs tek også ofte med uttrykk og ordsamband, noko det var dårleg med i forgjengaren. Trass i dei svakheitene eg har nemnt, og sikkert fleire for den som fingranskar ho, er Lulofs si ordbok eit stort framsteg, og i alle fall den beste som no finst mellom nederlandsk og norsk. Den kan absolutt anbefalast, sjølv om den som treng ei ordbok på eit avansert nivå, framleis må bruke engelsk eller tysk som "mellomspråk" eller gå til dei store einspråklege ordbøkene. Boka har eit pent smussomslag i raudt, kvitt og blått, flaggfargane i begge landa, men: tittelen er ulikt formulert på omslaget, ryggen og på tittelsida. Det gjer det vanskeleg å vite korleis ein skal referere til ho.

Lars S. Vikør er professor ved Avdeling for leksikografi ved Institutt for nordistikk og litteraturvitskap, Universitet i Oslo


NORSK SKAL TIL VANLEG VERE UNDERVISNINGSSPRÅKET VED UNIVERSITET OG HØGSKOLAR

Stortinget vedtok i vår ei ny lov for universitet og høgskolar på grunnlag av Ot.prp. nr. 85 (1993–94) Om lov om høgre utdanning. I lova blir det slått fast at norsk til vanleg skal vere undervisningsspråket ved universitet og høgskolar. Men det har ikkje vore heilt enkelt å få med ei slik presisering.

Bernt-utvalet, som vart sett ned for å greie ut spørsmålet om ei ny lov for universitet og høgskolar, gjorde framlegg om å gje norsk språk lovvern som undervisningsspråk i høgare utdanning (NOU 1993: 24 Lov om universiteter og høgskoler).

Etter at NOU 1993: 24 hadde vore ute på høyring, gjorde Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF) endringar på grunnlag av merknader frå høyringsinstansane. Punktet "Undervisningsspråket er til vanlig norsk", vart teke bort.

Norsk språkråd skreiv 8.3.94 til KUF og peikte på at det var svært uheldig at departementet i utkastet til lov hadde stroke denne fråsegna. Språkrådet skreiv mellom anna:

"Norsk språkråd får meldingar som viser at det stadig blir meir vanleg ved norske lærestader at undervisninga i mange fag blir gitt på engelsk. Sjølv om vi godt forstår grunnane til denne utviklinga, ser vi her ein stor fare for at norsk kan bli utsett for domenetap, dvs. at viktige språklege bruksområde blir overlatne til framandspråk. Vi er no inne i ei utvikling der norsk som vitskaps- og formidlingsspråk er i ferd med å bli sterkt svekt."

KUF svara ikkje på brevet, og Språkrådet bad om eit møte med stortingskomiteen som hadde saka, men fekk avslag. Språkrådet tok så saka opp i brev (3.2.95) til komiteen og bad Stortinget lovfeste at norsk til vanleg skal vere undervisningsspråk ved universitet og høgskolar. Andre institusjonar vende seg til komiteen med den same oppmodinga, til dømes Rådet for skriftkultur og Noregs Mållag.

I innstillinga frå stortingskomiteen stødde fleirtalet Bernt- utvalet i at det er viktig å slå fast ved lov at det i hovudregelen er norsk som skal vere undervisningsspråket i høgare utdanning. Då lovframlegget var oppe i Stortinget, gjekk stortingsfleirtalet inn for å ta fråsegna frå Bernt- utvalet inn att i lovteksta, og det vart såleis vedteke at norsk til vanleg skal vere undervisningsspråk ved universitet og høgskolar.


NORSK NAVN PÅ NORSK MATPRODUKT

Blant de mange utmerkede ostesorter norske meierier daglig tilbyr oss, fins et produkt med det engelskspråklige navn Cottage Cheese.

I markedsføringen for det angjeldende produkt heter det at denne osten har fått sitt navn etter en engelsk betegnelse "cottage made", dvs. at ostemassen er hjemmelaget.

Hvorfor er det så vanskelig å få dette fram på norsk? Osten det her gjelder, er da ingenlunde noe importprodukt, men har urnorsk tradisjon å bygge på. Dessuten er å innvende at det skal god tungekontroll til for å uttale begrepet Cottage Cheese korrekt, ja, uttalen kunne nesten inngå i en edruelighetsprøve. Heller ikke bør det glemmes at det blant den eldre generasjon her i landet er mange som ikke har hatt engelskopplæring i skolen. De bør ikke føle seg fremmedgjort overfor et norsk matprodukt.

Nei, la oss få et norsk navn på denne ostetypen. Cottage betyr som kjent ikke bare hytte, men også husmannsstue. HUSMANNSOST burde vært en bra og dekkende betegnelse. I mer karrige tideverv var denne magre osten daglig kost på husmannsplassene her i landet. Husmannskost har for øvrig i løpet av de senere tiår fått en ny status og renessanse, ikke minst i vårt østlige naboland.

Denne henvendelse er ment å være et apropos til Norsk språkråds prisverdige bestrebelser for å oppmuntre til gode norske navn på firmaer, produkter o.a. som motvekt mot en overhåndtakende og jålete anglifisering.

Med vennlig hilsen

Gunnar Nessing

Hos Norske Meierier får Språknytt vite at Cottage Cheese lages etter en internasjonal standard og allerede var godt kjent under navnet Cottage Cheese i utlandet, særlig i USA, da osten kom i handelen i Norge i slutten av 1960-årene. Dette er hovedgrunnene til at osten fikk det samme navnet også i Norge.

I Norske Meierier sier de at osten i dag sannsynligvis ikke ville ha fått et engelsk navn, iallfall ikke uten et norsk navn i tillegg. Det vil koste for mye å innarbeide et nytt navn på et produkt som norske forbrukere kjenner fra før under et annet navn, men Norske Meierier understreker at de nå ønsker å være med og verne om det norske språket.

Språknytt kjenner til at Cottage Cheese til dels har vært kalt "hytteost" på norsk. Ordet står i Tanums store rettskrivningsordbok, riktignok uten forklaring.


AMBIDEKSTER

Veit du om nokon som bruker begge hendene like godt? Framandordet for dette fenomenet er ambidekster. Ordet kjem av latin ambi-, ('tvi-, begge'), og dexter ('høgre'). Ambidekster er både adjektiv og substantiv, så ein ambidekster person er ein ambidekster.

I somme norske ordbøker finn vi likehendt som motsvar til adjektivet ambidekster, medan andre har ordet tvihendt (bokmål tvehendt). Kapphendt er òg i bruk i talemål.

Kjenner nokon desse orda eller andre norske ord?


BOSTKAST

I Språknytt nr. 2 - 1994 står det ei lita ramme om ordet bostkast 'lite veggskap med cirkelrund åpning til å legge børsten inn i' (Norsk riksmålsordbok). Språknytt meiner at sisteleddet kast truleg tyder 'et sted hvor en kaster noe' (nemleg bostar, som er eit dialektord og eit tradisjonelt nynorskord for børstar eller kostar).

Ei alternativ forklaring kunne vere at det er det nederlandske ordet kast 'skap'. For å kunne seie noko meir sikkert om det, må ein prøve å finne ut om ordet kast i denne tydinga elles finst belagt i norsk, sidan det ikkje kan vere tvil om at sjølve samansetninga bostkast må vere danna i ein norsk dialekt. Den næraste plassen å gå når ein skal finne ut slike ting, er setelkartoteket til Norsk Ordbok på Universitetet i Oslo.

Ordet bostkast er eller har vore i bruk i Gudbrandsdalen og i Folldalen – frå Gudbrandsdalen er og synonymet handklekast, som Språknytt nemner, oppgitt. Gunnar Jenshus definerer det slik i boka Fronsmålet: 'hylle på veggen med rom for boste'. Det er altså ikkje nødvendigvis eit skap. Og kast i tydinga 'hylle' finn vi fleire belegg på i Norsk Ordboks materiale. Da dreiar det seg om ei peishylle, som og vart brukt til å leggje eller "kaste" ting på. Denne tydinga har vi frå den vestlege delen av Sør-Trøndelag (Orkladalen, Hemne). Ei tredje nærskyld tyding av kast er eit skrin utan lokk som heng på veggen, og som folk kan slengje sysaker og andre småting oppi. Den har vi belagt frå Sunnmøre.

Vi har og ei samansetning skåpkast eller skapkast 'open del av skåp utan dører' (Ingeborg Donali: Oppdaling. Ord og uttrykk). Den finn vi ved sida av Oppdal også på Nordmøre (Surnadal).

Samnemnaren for desse tydingane av kast ser ut til å vere: '(del av) veggfast møblement der ein kan slengje frå seg småting utan å måtte opne dører e.l.' Samansetninga skapkast kunne ein da analysere som 'kastet i eit skap'. Som ein ser, er det innanfor eit nokså avgrensa geografisk område vi finn kast i denne tydinga, og det er ikkje det området som har vore snarast til å ta inn lånord frå nederlandsk. Slike ord har brukt å komme først til Bergen før dei eventuelt spreidde seg vidare, men i dei bergensordlistene eg har sett i, finst ikkje dette elementet kast i det heile.

Den etymologien Språknytt gir, får støtte også på ein annan måte: kast i tydinga 'stad der ein kastar noko' finst også i andre, utandørs, samanhengar. Bratte berg, lier eller fjellsider kan såleis kallast kast av di dei brukte å "kaste" ned tømmerstokkar og anna trelast der (belagt frå Oslofjordsområdet og Ringerike, men og frå Kyrkjebø i Sogn). Frå Andebu i Vestfold er det notert at kast er ein 'bratt avsats i berglendt terreng', noko som kan føre tanken i retning av ei (peis)hylle (bortsett frå at dei sjølvsagt kasta tømmeret utfor og ikkje på hylla).

I alle dei tydingane vi har drøfta her, er kast inkjekjønn. Det peikar og i retning av eit samband med andre og meir utbreidde tydingar, alle i siste instans avleidde av verbet å kaste. Såleis kan vi seie at Språknytt si forklaring på etterleddet -kast i bostkast, som i utgangspunktet verka noko søkt, likevel blir ståande som den mest rimelege.

Lars S. Vikør


"Minste felles multiplum"

Av Einar Brurberg

Det går ikke en uke uten at noen bruker metaforen "minste felles multiplum" i en avis, i radio eller i fjernsyn. Sammenhengen er oftest en beskrivelse av to eller flere delvis motstridende oppfatninger, og ytringen går gjerne ut på at man må samle seg om "minste felles multiplum".

Når språkbrukeren benytter seg av dette uttrykket, kan det være fordi han tror at når noe er minst, så er det lite. Han vil henvise til en felles kjerne i oppfatningene, noe det går an å bli enige om, men som er mindre enn det som blir hevdet fra hver av partene.

Denne språkbruken blir imidlertid ganske pussig når en undersøker hva "minste felles multiplum" betyr i matematikken, der uttrykket er hentet. Det minste felles multiplum for to eller flere tall er det minste tallet begge eller alle tallene går opp i. For eksempel har tallet 10 multiplene 10, 20, 30 osv.; tallet 14 har multiplene 14, 28, 42 osv. Det minste felles tall i disse seriene er 70, som altså er større enn både 10 og 14.

"Minste felles multiplum" for to eller flere motstridende oppfatninger burde følgelig være den oppfatning som hevder alle syn, med andre ord en selvmotsigelse.

Dersom man skulle hente en metafor fra tallteorien som et uttrykk for det partene maksimalt kunne bli enige om, burde det heller være "største felles faktor". Større felles faktor for 10 og 14 er tallet 2. Dette er det største tallet som går opp i både 10 og 14, men selv om det er "størst", er det altså ganske lite.

Einar Brurberg er høyskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, Matematikkseksjonen, Avdeling for lærerutdanning, Hamar


TALKSHOW ELLER ... ? OM FANTASIFULLE DATAMASKINER OG ELEKTRONISKE ORDBØKER

Har du sett "talkshow" på fjernsyn? Hvilket norsk ord synes du dekker fenomenet – talelag, pludreselskap, pratefest, debattoppvisning, snakkelek, kakleopptreden, sludresammenkomst, skravleunderholdning eller diskusjonsgilde?

Her en dag fikk vi en påminnelse om at teknikken kan hjelpe oss og andre til å tenke nytt også når det gjelder ord. Vi fikk tilsendt ei lang liste med forslag til norske ord for "talkshow". Avsenderen hadde sett et "talkshow" på TV2 og fikk lyst til å prøve å finne et godt norsk ord for denne programtypen. Han slo opp i synonymordboka, fant synonymer til snakke og show og bad datamaskinen koble synonymene til sammensatte ord på så mange måter som mulig. Ut kom ei liste med ca. 250 sammensetninger – somme nokså merkverdige og håpløse, andre bedre og noen virkelig gode. Dette var en god idé, tenkte vi, en idé som er midt i tankegangen vår.

At en datamaskin ikke er intelligent, vet vi. Men den kan vise oss hva det er mulig å gjøre med ordmaterialet vårt, så å si "brette ut" ordverdenen for oss. Dette har de tatt konsekvensen av, de som har sørget for at vi nå kan lese ordbøker på dataskjermen. Slike ordbøker gir oss informasjon på en helt annen måte enn vanlige ordbøker mellom to permer. I elektroniske ordbøker kan vi søke på førsteleddet og på sisteleddet av et ord, og vi kan få fram alle forekomster av et ord uansett om det står alene, først, sist eller midt i en sammensetning, osv. Ordbøkene på skjermen gir oss oversikt, og kan dessuten aktivisere den språklige fantasien vår ...


DU SPØR – VI SVARER

Spørsmål: Heter det "du er flinkere enn meg" eller "du er flinkere enn jeg", "gjør som oss" eller "gjør som vi"?

Svar: Ut fra skolegrammatikken kan man hevde at sammenlikningsleddet må ha samme kasus som det leddet det blir sammenliknet med: "dere gjør som vi", "han likte henne bedre enn meg". Fullt så enkelt er det imidlertid ikke.

I bokmål regnes det som valgfritt om man vil bruke subjektsformen eller objektsformen etter enn og som i sammenlikningssetninger. Vi kan altså ha "du er flinkere enn meg" eller "du er flinkere enn jeg", "gjør som oss" eller "gjør som vi!". Årsaken til valgfriheten er at begge deler er utbredt språkbruk.

I nynorsk, derimot, er det sterkest tradisjon for subjektsformen i slike tilfeller, noe som er i samsvar med bruken i de fleste dialekter. Når man skriver nynorsk, bør man altså skrive "du er flinkare enn eg" og "gjer som vi".

En tilsvarende forskjell mellom målformene har vi i "det var jeg/meg, det" (bokmål), og "det var eg, det" (nynorsk).

Spørsmål: Finst det noko norsk ord for "toastmaster"?

Svar: Ja, ein kan til dømes bruke visevert, varavert, kjøkemeister eller seremonimeister.


NYORD

Nyorda denne gongen har alle saman noko med dataverda å gjere. Det kan takast som eit teikn på at dette feltet stendig får meir å seie for store grupper i samfunnet, særleg for dei som steller med språket som skrift på ein eller annan måte. – Me tek gjerne imot kommentarar til orda. Somme av dei har vore kjende i datamiljøa i nokre år.

datahørsel 67-åringen viser datamaskinen som er festet til en hodebøyle. Gerd er en av 70 døve som har fått "datahørsel" i Norge. Hun var en av de første, og ble operert i 1986. Dagbladet 13.2.1995.

datavegrer Riksrevisor BJARNE MØRK EIDEM er en kjent datavegrer. Han vegrer seg også mot å snakke med Aftenposten om sin data- aversjon. Aftenposten 26.3.1995.

html I stor fart lanseres det nå verktøy for å skrive html (Hyper Text Markup Language) dokumenter, som er standarden for web-servere på Internet. Computerworld 24.3.1995. – Se også webleser.

hypertekst WWW lenker sammen "sider" (som kan bestå av hva som helst) ved hjelp av en mekanisme som vanligvis kalles "hypertekst". Hypertekst er kryssreferanser mellom "sider" som kan opprettes på tvers av systemer og organisasjoner. Hannemyr og Kent: Bruk Internet!

illusjonssamfunn Illusjonssamfunnet. Det er på mote å snakke om informasjonssamfunnet ... Flere av våre temaartikler i dette nummeret av Datatid – om informasjonsteknologi i media – tar opp en annen tråd, og peker på at IT like gjerne kan stå for illusjonsteknologi. Når bilder, film og lyd kan digitaliseres, blottlegges de for manipulering ved hjelp av stadig kraftigere og lettere brukt programvare. Datatid l995,3.

internaut Sannheten er trolig at det i media finnes mer stoff om sex på Internet enn på selve Internet. "Internautene" begynner nå å bli redd for mytene som dannes om det verdensomspennende datanettverket. Arbeiderbladet 5.4.1995. – Trolig fra engelsk etter mønster av astronaut.

navigatør ny bruk: Programmet du bruker for å forflytte deg rundt i veven kalles på engelsk for en "browser". I denne boka forsøker jeg meg med ordet "navigatør" som norsk oversettelse. Hannemyr og Kent: Bruk Internet! – Se også webleser.

nettvandrer Man kan fort få følelsen av å gå seg vill i WWW, som forøvrig ligner lite på en lineær "elektronisk motorvei". Derimot finnes det flere utstillingskataloger for den kunstinteresserte nettvandreren. Aftenposten 24.3.1995.

postleser Postlesere er programmer som lar deg lese elektronisk post. Når du starter en postleser, vil postleseren sjekke om det er kommet e-post, og dersom det ligger ny post og venter, vil den vise en oversikt over det som er kommet. Også når du svarer på og sender e-post, bruker du en postleser. Hannemyr og Kent: Bruk Internet!

tåkeprodukt ... har sendt et brev til dommeren via den amerikanske dataforeningen hvor de ber om at Microsoft må tvinges til å innta en mer etisk holdning i konkurransen. Bl.a. må de slutte med å forhåndsannonsere framtidige produkter, kjent som tåkeprodukter, som har til hensikt å stoppe kundene fra å handle med konkurrentene i påvente av at tåkeproduktene skal komme. Datatid l995,3.

webleser Web-lesere som Mosaic og Netscape er laget for å lese dokumenter skrevet i html. En web-side består av "hypertekst- forbindelser" til andre web-sider i samme dokumentet og til andre dokumenter på forskjellige servere. Html er det dataspråket forfatteren av en web-side bruker til å lage disse forbindelsene. Computerworld 24.3.1995.


Diplom for godt navnevett

Flere privatpersoner sendte inn forslag på diplomvinnere i Bergen og omegn og 20 ulike foretak fikk diplom. Her er vinnerne:

Det akademiske kvarter (studenthus)
Godbiten conditori (bakeri)
Lesehesten (bokbyttebutikk)
Trykkeren (trykkeri)
Medvind (lydmedia, musikk til reklamefilm)
Gullfisken (fiskeforetning i Gullgruven senter)
Hårstrået (frisør)
Hårek (frisør)
Snjo og taoe (sportsbutikk)
Topp til tå (kroppspleie)
All-Meningen (avis)
Hjulmakerer (bilgummiverksted)
Flittige Hender (broderi)
Epleskrotten (selger brukt datautstyr, Apple
Hårlokken (frisør)
Fiskekroken (fiskeforretning)
Luggen frisørsalong
Lekkerbisken kafé
Snellen systue
Pusterommet (kroppspleie)

Neste diplomutdeling blir for Hallingdal og Valdres i august/september, og vi oppfordrer leserne til å sende inn forslag på gode norsk navn fra dette området.

Utviklet av Gazette