Spørsmål: Hvor kommer det merkelige ordet geburtsdag fra? Og hvorfor sier vi ofte bare bursdag?
Svar: Ordet geburtstag er egentlig tysk. På tysk heter det Geburtstag, og Geburt betyr 'fødsel'. På norsk har vi altså lånt den første delen av ordet, geburt, fra tysk, men samtidig har vi oversatt Tag med dag, som det jo betyr. I dag har bokmål formen geburtsdag, mens nynorsk har gebursdag.
Ordet geburtsdag er interessant, for mange nordmenn visste ikke hva geburt betydde, og det fikk en del språklige konsekvenser. På tysk uttales ge i geburtstdag som g + e. Men det naturlige for nordmenn er å uttale bokstavene ge som je, og derfor oppstod uttalen jebursdag.
Dersom jebursdag blir uttalt med trykket på u-en, slik som på tysk, svekkes etter hvert den første stavelsen, og den kan til slutt falle helt bort. Dermed oppstår ordet bursdag, som det er fullt tillatt å skrive på norsk. I norsk er hovedregelen at den første stavelsen i et ord har hovedtrykket, og derfor kom uttalen jebbursdag med trykk på je. Denne uttalen finnes mange steder i landet, men det er ikke tillatt å skrive jebbursdag.
Spørsmål: Eg har lagt merke til at fleire og fleire bruker uttrykksmåten spørje eit spørsmål. Er det korrekt, eller er det «stille eit spørsmål» som er det riktige?
Svar: Spørje eit spørsmål har vorte nokså vanleg, men vi tilrår stille eit spørsmål. Spørje er eit intransitivt verb, det vil seie eit verb som normalt ikkje kan få objekt. Nokre slike intransitive verb kan likevel få ein særskild type objekt som vi kallar indre objekt. Det spesielle ved indre objekt er at dei står verbet nær i form eller tyding, for eksempel syngje ein song. I mange tilfelle, men ikkje alle, kan same ordrot brukast i både verb og substantiv. Jamfør: Gje ein lovnad (ikkje «love ein lovnad»), gje eit svar (ikkje «svare eit svar»), men danse ein ny dans, grave ei grav, leve eit lykkeleg liv, be ei bønn, gå sin gang.
Spørsmål: Det må vel hete 1,1 milliard og 1,2 milliarder, men heter det milliard eller milliarder i de beregnede 1,1 milliard(er) kronene?
Svar: Regelen sier at substantivet etter en desimal kan ha valgfritt entalls- eller flertallsform når tallet etter kommaet er 1. Det kan altså hete 1,1 milliard eller 1,1 milliarder. Når tallet etter kommaet er større enn 1, skal en selvsagt bruke flertallsform av substantivet: 1,2 milliarder. Etter regelen kan du altså velge om du vil skrive milliard eller milliarder i ditt eksempel.
Spørsmål: Har Språkrådet kommet med noen anbefaling om hva vi skal kalle det nye tiåret vi har begynt på? Anbefaler dere 00–tallet eller noe annet?
Svar: Språkrådet mener at det ikke er noe opplagt svar på dette spørsmålet. 00–tallet er tydelig nok, men mange vil synes at det virker merkelig. Det har ikke vært mulig å finne svaret ved å se på hva en har gjort før, ved begynnelsen av 1900 og tidligere århundrer. Det viser seg nemlig at en har greid seg uten et særskilt navn på det første tiåret i århundret. Selvsagt har disse tiårene vært omtalt, men en har for eksempel brukt årstallene: 1900–1909, eller en har talt om det første tiåret på 1900–tallet, eller det første tiåret i det 20. århundret. Fagnemnda i Språkrådet har samlet seg om dette standpunktet:
«Ut fra norsk ordforråd og grammatikk lar det seg ikke gjøre å lage en ettords betegnelse for perioden 2000–2009. Perioden kan eventuelt kalles «det første tiåret». Men det andre tiåret skal betegnes valgfritt 2010-tallet eller 2010-åra/-årene.»