Om forfatteren
Hans Matthias Elisæus Ross (1833–1914). Født i Holum. Målføregransker. Teologisk embetseksamen 1855. Studerte i Tyskland i 1856, i England og Skottland 1859–60. Lærer i Christiania fra 1867.
Fikk statsstipend fra 1877 og arbeidde så fullt og heilt med målføregransking. Johan Sverdrup gjorde i 1881 framlegg om professorat for Ross. Professoratet blei vedtatt av Stortinget, men forkasta av regjeringa. Da Sverdrup blei statsminister, fikk Ross to ganger tilbud om professorat, men takka nei. Hovedarbeidet til Ross er Norsk Ordbog (1890–95, tillegg i 1902, 1910, 1912 og 1913, ei videreføring av Aasens ordboksarbeid) og Norske Bygdemaal (1906–09). Ross samla òg folkeminner. Et utvalg blei i 1869 utgitt i boka Ein sogebundel.
Ross stod A.O. Vinje nær i 1860-åra og var med i Døleringen. Gav ut bind I, II og IV i den periodiske antologien Lauvduskar fra 1867 og noen år framover. Var med og skipa Det Norske Samlaget i 1868. Hjalp Steinar Schjøtt med Dansk-norsk Ordbog. Fikk utgitt nye utgaver av Jørgen Moes Viser og Stev (1869) og Vinjes Storegut (1873, 1880) og Ferdaminne (1871).
Skrive om Hans Ross
«Ross var ein av dei faae som heldt seg ung til det siste. Ungdomsideala vil gjerne bleikna naar alderdomen kjem, og dei kvite haara gjer gjerne framgangslinone uklaare. Men Ross stod for alderdomen sin tunge lagnad. Aldri hev han løynt gullhjelmen sin.»
(Frå minneorda i «For Bygd og By», redigert av Ivar Høvik, nr. 15, 1914)